De siste årene har populariteten til plantebaserte melkealternativer økt kraftig. Plantemelk er det beste valget om man er opptatt av miljø og dyrevelferd. Mange velger det også fordi de foretrekker smaken eller fordi de har allergier.
I 2016 vedtok Landbruks- og matdepartementet en forskrift om at produsenter ikke kan kalle plantemelk for «plantemelk», men heller må kalle det for «plantedrikk». Det bryr vi oss ikke om her i Veggisnytt! Folk flest bruker – og har selvsagt rett til å bruke – begrepet plantemelk. Og det gjør vi også.
Melk av nøtter, belgvekster og korn
I takt med at populariteten til plantemelk har økt har butikkene fått et stadig bredere utvalg av plantemelk og plantemelkprodukter som yoghurt, is og ost. Plantemelken varierer i smak og innhold, og er oftest basert på ulike nøtter og gryn som soya, havre, ris, kokos og mandel. Det er bare fantasien som setter grenser for hvilke korn- og nøtteslag man kan lage melk av.
Fra et bærekraftsperspektiv krever plantemelk betydelig mindre vann, mindre areal og slipper ut langt færre klimagasser enn kumelk. Produkter basert på gryn eller bønner er et særlig godt valg om man er opptatt av miljø ettersom disse er mindre ressurskrevende å produsere enn nøttemelk. Havremelk fra den svenske produsenten Oatly og den norske Gryr baseres på lokalt produsert havre, et bærekraftig og lokalt alternativ.