Om klima og natur  

Landbruksarealet opptar 40 prosent av verdens beboelige områder: Husdyrproduksjon og fiskeoppdrett opptar 80 prosent av dette arealet, men bidrar til kun 17 prostent av kaloriene til menneskelig konsum. Plantekost opptar ca. 16 prosent av arealet, men bidrar til hele 83 prosent av kaloriene som spises i verden.2

Størstedelen av dette fôret går tapt i dyrenes livsprosesser. Anslagene varierer, men for noen dyreslag går opptil 90 prosent av energien fra maten som gis til husdyrene tapt. 3

En overgang til plantebasert kosthold som utnytter arealene mer effektivt, kan øke verdens mattilgjengelighet med 70 prosent.4

I Norge har vi husdyrproduksjon på 90 prosent av landets landbruksareal, selv om det finnes potensialet for økt produksjon av plantevekster. 5

Matproduksjonens klimaavtrykk

Globalt står matproduksjon for omtrent en fjerdedel av verdens totale klimagassutslipp. 6

Husdyrhold og fiskeriindustrien står til sammen for 31 prosent av disse utslippene. 7

I Norge står jordbruket for 9,5 prosent av landets totale utslipp. Brorparten av disse utslippene, er metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel. 8

Selv om Norges utslipp fra landbruket har vært stabile siden 1990-tallet, spiser nordmenn faktisk mer rødt kjøtt nå enn da. 9

Hvordan kan det ha seg? Vel, til dels at klimaregnskapet ikke inkluderer utslipp fra importert kjøtt. 10

Merk at det betyr ikke nødvendigvis at det lønner seg å spise lokalt. Transporten står for en svært liten andel av utslippene fra matproduksjon. Det viktigste for klimaet er hva vi spiser, ikke hvor maten kommer fra. 11

Plantebasert mat for naturmangfold

Husdyrhold bidrar ikke bare til klimagassutslipp, men også til endringer i arealbruk som påvirker natur og biologisk mangfold.

Natur og artsmangfoldet er i krise, og kun 4 prosent av verdens arter er ville dyr, og husdyr utgjør en dominerende del av pattedyrenes biomasse på jorden. 12

I Norge bidrar også jordbruket til fordrivelse av ville dyr. Det legger press på bestander, spesielt av store rovdyr, som for eksempel ulv, som holdes på kritisk truet nivå, til tross for at dette strider mot Bernkonvensjonen. 13

90 prosent av artene som er truet i Norge trues på grunn av arealbruksendringer, og ifølge en studie fra SSB og NIBIO sto landbruket selv for rundt 22 prosent av omdisponering og nedbygging av dyrket og dyrkbar jord. 14

Er norsk husdyrhold mer klimavennlig enn andre land?

Dette er en påstand som norsk landbruket bruker for å grønnvaske animalske produkter, men det stemmer ikke nødvendigvis.15

Ta for eksempel: På sine nettsider skriver Tine skriver at melk fra Norge gir utslipp på 1,04 kg CO₂-ekvivalenter per liter melk, som de skriver er lavere enn det globale snittet på 2,6 kgCO₂e.16

Merk at Tine sammenligner melkeproduksjon med det globale snittet. Men hva om vi sammenligner med for eksempel New Zealand, som har den mest effektive melkeproduksjonen i verden, med anslag på 0,74 kg CO₂e per liter.17

Men en studie fra 2023 viste at selv på New Zealand kan et bytte fra kumelk til havremelk kutte klimautslippene med så mye som 93 prosent.18

Om hver nordmann drikker 75 liter H-melk i året, blir det til 404 325 000 liter H-melk for hele landet, og 420 498 tonn CO₂e til sammen.

Samtidig har Oatlys havremelk et utslipp på 0,48 CO₂-ekvivalenter per liter.19

Det betyr at ved å bytte til Oatly i stedet for H-melk, kan dette spare landet for 226 422 tonn kg C02e i året.

Samtidig er det nyvinninger på vei, som presisjonsfermenterte meieriprodukter, hvor ingrediensene i melk kan fremstilles uten kyr. Studier viser at slike produkter kan kutte klimagassutslippene med opptil 72 %, redusere vannforbruket med 81 % og kreve 99 % mindre landbruksareal. 20

Muligheter for mer planteproduksjon i Norge

Norge har også tradisjonelt hatt mer planteproduksjon enn idag: På 1950-tallet var arealene for poteter og rotvekster fem til åtte ganger større enn de er i dag.21

Vi dyrker allerede en del mat, men mye av det brukes som dyrefôr: I Norge går 80% av kornet som vi produserer til husdyr. 22

Dersom en større andel gikk direkte til menneskemat, kunne 90 % av landets kornbehov dekkes av norsk produksjon. 23

Plantekost er sunt og næringsrikt, men en barriere for mange er manglende kunnskap om tilberedning og næringsinnhold til forskjellig plantemat.

For eksempel inneholder det ydmyke knekkebrødet mer protein per 100 gram enn fiskeboller og grillpølser.

Grønnsaker som brokkoli, potet, spinat og rosenkål har også høyt proteininnhold, mens mandler inneholder dobbelt så mye protein per 100 gram som hermetisk leverpostei.28

Utdanning kan bidra til å gjøre plantebasert kosthold mer tilgjengelig. I dag er matlaging en del av undervisningen i norske skoler, men det er dessverre svært få vegetariske eller veganske retter i læreplanene.29

Ved å introdusere flere slike retter kan skoler spille en viktig rolle i å normalisere plantebasert kosthold

NOAH bidrar til med kunnskap om plantebasert matlaging i skolen med undervisningsmateriale om bærekraftig matkultur, som både deles ut til skoler eller kan lastes ned digitalt.

Et skifte som tjener både klima og matproduksjon

En gradvis overgang til plantebasert kosthold og mer planteproduksjon i Norge har store fordeler. Vi kan redusere klimagassutslipp, øke selvforsyningsgraden og forbedre matjordens kvalitet.

Som Joseph Poore ved Oxford University sier:

«Å unngå animalske produkter har en mye større miljømessig fordel enn å prøve å kjøpe bærekraftig melk og kjøtt.»

Ved å bruke ressursene smartere og fremme plantebaserte alternativer, kan vi skape et matsystem som både er bærekraftig og robust.

Dette er en viktig del av løsningen på vår tids største utfordring: å sikre mat til en voksende befolkning uten å ødelegge planeten.