Gå til hovedinnhold

Det viktigste tiltaket du selv kan gjøre for miljøet, er å spise mindre kjøtt  

Julie Kvamme

Oppdatert 27. januar

Start klimakampen på kjøkkenet - et måltid av gangen. Miljødirektoratet har lagt frem sin årlige oppdatering av klimatiltak som kan gjøres i Norge, og et av de viktigste tiltakene som løftes frem, er å spise mindre kjøtt.1

Miljødirektoratet har utarbeidet rapporten basert på et tydelig mål: Norge skal redusere sine nasjonale utslipp med hele 90-95 prosent innen 2050. Disse ambisiøse målene krever handling på alle nivåer, fra staten til enkeltindividet.

Blant alle klimatiltakene som er skissert, skiller matforbruk seg ut som et område hvor personlige valg kan ha en stor innvirkning. På matfatet kan nemlig hver enkelt av oss bidra til en mer bærekraftig fremtid.

"Det største potensialet for utslippskutt er knyttet til endret etterspørsel etter jordbruksvarer – både gjennom endret kosthold og redusert matsvinn", står det skrevet i den nye rapporten.

Kosthold som klimatiltak

Plantebaserte middagsvafler med kimchi og rødkål.

I den omfattende tiltaksanalysen fremhever Miljødirektoratet nordmenns kosthold som en viktig brikke i klimapuslespillet. Rapporten peker konkret på to sentrale tiltak som sentrerer rundt kosthold: å redusere kjøttforbruket, og å minske matsvinn.

Et sunt kosthold er også et klimavennlig kosthold, og de norske kostrådene anbefaler redusert kjøttinntak.

Ifølge rapporten, kan forbruk i tråd med nasjonale kostråd gi et potensielt utslippskutt på omtrent 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 og rundt 2,25 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2035.2

En annen fordel med redusert kjøttproduksjon som ikke er tatt med i regnskapet, men som nevnes nevnt i rapporten, er CO2-opptak fra restaurert skog og organisk jord som etter hvert kan restaureres tilbake til myr. Dette vil også med tiden bidra til karbonopptak og reduserte utslipp.

Hva skal til for at folk velger mer plantebasert?

En av forutsetningene til utslippsreduksjonen forespeilet innen 2035 er basert på at prisen på rødt kjøtt økes gradvis relativt til andre matvarer, slik at prisen i 2035 har økt med 50 prosent.

I 2015 anbefalte Grønn Skattekommisjon en forbrukeravgift eller redusert produksjonsstøtte til rødt kjøtt for å redusere norsk kjøttforbruk. Alternativt kan et varig momskutt på sunne, plantebaserte matvarer gjøre det rimeligere og mer tilgjengelig for forbrukere å spise i tråd med kostrådene.

En europeisk studie fra 2024 peker på at en momsreform hvor plantebasert mat er momsfritt mens kjøtt og meieriprodukter får den høyeste momssatsen, kan fungere som et insentiv for både økt produksjon og konsum av plantemat, og redusert produksjon og konsum av animalske produkter. Analysene deres fremhevet fordeler for både helse og klima. I dag har alle matvarer 15 prosent moms, mens høyeste momssats er på 25 prosent.

"Det største potensialet for utslippskutt er knyttet til endret etterspørsel etter jordbruksvarer – både gjennom endret kosthold og redusert matsvinn"

Kan bli nødvendig med prisendringer på kjøtt og økt dyrking av energirike plantevekster

Kostnad har mye å si for forbrukervalg. I Helsedirektoratets siste rapport for utviklingen i norsk kosthold, svarte 78 prosent av nordmenn at de velger mat basert på prisen.4

En analyse fra Oslo Economics trekkes frem av Miljødirektoratet, som hevder at en prisøkning på rødt kjøtt er det eneste som effektivt kan redusere det norske kjøttforbruket, slik det er forutsatt i kostholdstiltaket.

Matvarekjedene kan i dag selge kjøtt med tap, samtidig som de tjener dette tapet inn igjen ved å heve prisen på sunne matvarer, som frukt og grønt.

Dette er ulovlig i en rekke land, og Miljødirektoratet trekker dette frem som et annet effektivt virkemiddel for å redusere kjøttforbruk. Strengere regulering av kjøttreklame og markedsføring som fremmer et høyt forbruk av rødt og bearbeidet kjøtt som et tiltak, er også nevnt i kartleggingen.

For å få mer midler til plantebasert produksjon, trekkes Danmark sitt “Plantefonden” frem i Miljødirektoratets kartlegging. Årlig mottar dette fondet 75 millioner danske kroner, som går til blant annet formidling og nyskaping av plantebasert mat. Miljødirektoratet skriver at det vurderes om et slikt fond kan bli aktuelt i Norge også.

Lønner seg også for dyrene - men plantebasert er fortsatt best for både klima og dyr

Ikke bare utslippene kuttes dersom alle nordmenn følger kostrådene. I følge Miljødirektoratets beregninger vil 142 997 ammekyr, 299 327 sauer og 200 327 griser blir spart fra industrien innen 2035 ved at nordmenn kutter kjøttinntaket.5

Selv om det kan lønne seg at flere nordmenn spiser mer etter kostrådene, kan et plantebasert kosthold redusere klimautslipp betydelig mer. Spiser du plantebasert, reduserer du klimaavtrykket ditt med det dobbelte sammenlignet med om du følger de norske kostrådene.6

Les også