Bærekraft: Det du legger på tallerkenen påvirker jordkloden langt mer enn du tror  

I dag, 22, april. feirer vi Earth Day, og i år, mer enn noen gang før, trenges denne dagen.

De siste par årene har vi sett  flere ekstreme vær- og naturkatastrofer utspilt seg over hele kloden.

I staten California i USA brant det i fjor flere enorme skogbranner på kryss og tvers av millionbyen Los Angeles og områdene rundt. Flere titusener av hjem brant ned, flere mennesker døde, og årets dødelige skogsbranner regnes allerede som den største klimakatastrofen som har funnet sted i statens historie. Og nå i mars opplevde staten igjen temperaturer som var langt over normalen for årstiden, og som ga frykt for at nye, voldsomme skogbranner skal finne sted.

I Storbritannia førse i i fjor iskaldt vær og snø til flere store flommer, skader på bygninger og kjøretøy, og flere hundre evakueringsvarsler som berørte tusenvis av mennesker. I Australia, advaretes innbyggere under årets sommer om hetebølger hvor temperaturen vil ligge opp mot 50 grader enkelte steder, mens i Saudi-Arabia har storbyer som Mecca og Jeddah opplevd de verste flommene i historien de siste par årene.

Også Spania og Frankrike har sett voldsomme nedbørsmengder og flommer de siste par årene, samt sommertemperaturer som lå godt over normalen.

I tillegg vet vi nå at 2024 var det varmeste året som er registrert på jorden siden offisielle målinger begynte, og bare nå slått av 2025, som ble enda varmere.

Det hersker ingen tvil om at menneskeskapte klimaendringer allerede utgjør en trussel for millioner av mennesker, dyr og alt som lever og vokser på jorda. Og at noe må gjøres før vi beveger oss så langt over planetens tålegrense at det er ingen vei tilbake.

Den gode nyheten er at de rikeste av oss – som også omfatter oss her i Norge – kan i aller høyeste grad vært med på å bremse denne utviklingen. Dette er i alle fall konklusjonen i en ny studie av forbrukeratferd og presset på planetens tålegrense som blant annet handler om hvordan biologisk mangfold og mengden rent vann påvirkes dersom vi dropper å spise kjøtt og velger sykkelen i stedet for bilen.

Verdens ti prosent rikeste står for to tredjedeler av overforbruket

Studien, som nylig ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, viser til at det er verdens ti prosent rikeste forbrukere – deriblant oss her i Norge – som står for opptil to tredjedeler av overforbruket som overskrider de planetære grensene.

Og jo da, det er klart at det også trenges store, politiske og strukturelle grep for å oppnå klimamål og lette presset på kloden.  Men den gode nyheten er at vi som forbrukere og våre vaner også kan utgjøre en enorm forskjell, selv om vi kanskje tenker at ‘det som lille meg gjør’ knapt kan ha noen effekt.

Peipei Tian, ingeniør og professor ved det kinesiske Shandong University, og en av hovedforfatterne av den nye studien, argumenterer for at storforbrukere kan gjøre en betydelig forskjell ved å endre vaner.

– Alle går vel og håper at deres regjering skal ta seg av jordens miljøproblemer, i stedet for at de må gjøre noe selv. Men det er også nødvendig at vi selv gjør noe som forbrukere, sier Tian magasinet Videnskab.dk. Og ifølge Forskning.no er det mange som er enige med han, deriblant Morten Sommer, professor i mikrobiologi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og forfatter av en ny bok om bærekraftig forbrukeratferd.

– Mange har en forestilling om at de ikke kan gjøre noe for å redusere presset på jorden og forhindre fremtidige katastrofale hendelser for klimaet. Men det kan de, sier han etter å ha lest den nye studien for Videnskab.dk.

Dette kan vi gjøre selv

Per i dag viser den nye studien, som tok for seg forbrukeradferd i hele 168 land, at verdens 20 prosent rikeste forbruker langt mer enn hele resten av verdens befolkning – og da særlig i de kategoriene som presser jorden mest, nemlig kjøtt, klær, drivstoff og oppvarming av boliger.

Ifølge forfatterne av den nye studien bruker de 20 rikeste prosentene av befolkningen minimum 12.000 dollar i året.

Og dermed sier det seg selv at forbruksvaner – som å spise plantebasert mat, benytte offentlig kommunikasjon mer og kjøpe mindre nye klær – være med på å redusere presset på jordens tålegrense med opp til 53 prosent, noe som vil kunne utgjøre en enorm forskjell.

Til Forskning.no sier Sommer, som er vitenskapelig leder ved Novo Nordisk Foundation Center for Biosustainability ved DTU, at han tenker at studiens konklusjon er troverdig.

– Denne nye studien viser at den rikeste delen av verden påvirker jorden ekstra uproporsjonalt mye og at det er spesielt relevant for den delen av befolkningen å endre atferd.

Mat og transport har størst effekt

Det er klart at det er mange hensyn man kan ta som forbruker når det gjelder å ta hensyn til planeten og klima, men ifølge forskere er det to områder hvor det vil ha aller størst effekt at vi endrer adferd: Mat og reise.

Hvis verdens rikeste mennesker alene endrer kostholds- og transportvanene sine, kan det forhindre at vi passerer to av planetens tålegrenser som nå overskrides, skriver forskerne i sin Nature-artikkel. Og Sommer bekrefter at det er nettopp dette han har kommet frem til i sin forskning også. I sin nye bok har nemlig den danske forskeren regnet på individuelt forbruk – det han kaller vårt personlige sikre spillerom. Det handler om hva vi kan tillate oss å forbruke hvis vi vil påvirke jorden minst mulig.

Og det aller viktigste man kan gjøre, ifølge Sommer? Spise et vegansk kosthold.

Men er det ikke nok å kutte kjøtt, tenker du? Har ikke det størst effekt på klima? Ikke ifølge Sommer, som viser i sin forskning til at meieriprodukter som melk og ost skader det biologiske mangfoldet. Og dermed så overskrider du handlingsrommet ditt ogsåhvis du «bare» er vegetarianer og ikke veganer.

I tillegg forklarer forskeren at dansker fleste bør bo i mindre hjem, kjøpe mindre nye ting og klær, og satse på ferier som foregår nærmere hjemme.