Detaljert livssyklusanalyse
For den plantebaserte burgeren gikk de gjennom blant annet produksjon og import av ingredienser, frakt og distribusjon.
Analysen av kjøttburgeren tok for seg produksjon av fôr til dyrene, utslipp fra selve dyrene mens de lever, frakting til slakt og distribusjon. Begge livssyklusanalysene tok også for seg detaljer som transport av ferdig produkt, hvor lenge de ferdige produktene vil ligge i kjøleskap, hvor mye energi som kreves for å tilberede dem.
Lokale ingredienser i stedet for importerte ble vurdert til den plantebaserte burgeren, men det utgjorde en så marginal forskjell på utslippene at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig.
Det betyr at selv om soyaprotein blir importert fra USA, slik det var i denne studien, har det liten innvirkning på de totale utslippene.
Analysene i studien er basert på omfattende eksisterende data. Livssyklusanalysene baserer seg på tidligere publiserte data og forskerne har benyttet standardisert programvare for livssyklusanalyse for å beregne miljøpåvirkningen.
Bytt til plantebasert gir kutt på 3 millioner tonn CO2e
Den jevne briten spiser omtrent 1,04 kg burgere i året.2
Om man hadde byttet alle burgerne de 67 millioner britene spiser i året med en plantebasert burger, ville det spart landet for 3 millioner tonn CO2e-utslipp.
Dette tilsvarer 0,74% av landets totale utslipp av klimagasser. Et slikt skifte ville hatt en betydningsfull innvirkning for Storbritannia, som har satt seg som mål å ha netto nullutslipp innen 2050.
Denne studien viser derfor at selv små endringer i forbrukervaner, for bare ett eneste produkt, kan gi vesentlige utslag for å redusere klimautslipp.
Foreslår tiltak fra myndighetene for plantebasert løft
I studien blir det foreslått tiltak fra myndighetene som promoterer et bærekraftig plantebasert kosthold, for eksempel fordeling av offentlige midler til plantebaserte tiltak.
Et eksempel de viser til er den kanadiske regjeringens investeringer av 150 millioner kanadiske dollar i «Protein Industries Canada«, som utvikler plantebasert mat. Danmark har også liknende tiltak med deres «Plantefonden».