Gå til hovedinnhold

Gode muligheter for å gjenintrodusere ville dyr i Norge – hvis vi vil  

Julie Kvamme

Oppdatert 09. september

Dette ifølge en ny studie publisert i den vitenskapelige journalen Current Biology.1

Studien undersøker muligheter for naturrestaurering i Europa, hvorav 25% av kontinentet er egnet for restaurering gjennom "rewilding". Disse kartlagte områdene har et forholdsvis lavt menneskelig fotavtrykk, og viktige dyrearter. Norge er blant områdene best egnet for gjenintrodusering.

Nordlige europeiske områder er best egnet

En hvilende rev.
Foto: Jonas Mendes

Omtrent 117 millioner hektar er egnet for "rewilding", 70% av disse ligger i nordligere breddegrader, som Skandinavia, Skottland og de baltiske landene.

Rapporten inneholder også retningslinjer for hvordan landene kan gjenintrodusere ville dyr i naturen.

Det ene alternativet er passiv strategi, hvor man trekker menneskelig aktivitet ut av områdene og lar dyr finne veien tilbake til naturområdene.

Dersom artene ikke finnes, er det aktiv reintrodusering som må til, hvor manglende arter som er essensielle for artsmangfoldet, blir plassert i naturområder hvor de tradisjonelt tilhører.

Norge og 30 innen 30-målet

Under COP15, også kjent som naturtoppmøtet, satte verden nye mål for naturvern og artsmangfold.

Avtalen har fire mål og 23 delmål, som alle land på COP15 forpliktet seg til å nå innen 2030. En sentral del av avtalen, er 30-prosentsmålet; at vi skal verne 30 prosent av all natur, på land, innen 2030. Hensikten er å sikre artene som lever i disse områdene. Verdens hav, innsjøer og elver skal også få tilsvarende vern.

Det tidligere målet fra 2010 var globalt naturvern på 17 prosent, et mål som aldri ble oppfylt på verdensbasis.

Offisielt verner Norge i dag 17,6% av landområdene, og 4,5% av havområder, men Norges nasjonalparker og marine verneområder har ikke reelt vern. Det jaktes i alle nasjonalparker, og drives fiske i alle verneområder. Kun 5 prosent skog er vernet fra hogst, og 0,1 prosent av Norges marine områder er vernet i Norge etter kriteriene fra naturavtalen.

FNs naturpanel ble opprettet i 2012, og kom ut med sin første rapport i 2019, som slo fast at ødeleggelse av natur, tap av dyr- og plantearter går raskere enn noensinne.

Mennesker er avhengig av et bærekraftig naturmangfold for å kunne overleve på jorden. Et rikt naturmangfold bidrar til en rekke ting vi ofte tar for gitt – som at bier pollinerer planter og at trær produserer luft. Gjenintrodusering kan bidra til økt naturmangfold.

Mennesker er avhengig av et bærekraftig naturmangfold for å kunne overleve på jorden. Et rikt naturmangfold bidrar til en rekke ting vi ofte tar for gitt – som at bier pollinerer planter og at trær produserer luft. Gjenintrodusering kan bidra til økt naturmangfold.

Norge har gjennomført noen restaureringprosjekter, deriblant et på Svalbard som ble ferdigstilt i fjor:

I 2017 ble det bestemt at Sveagruva skulle jevnes med jorden, hundre år etter at gruveanlegget ble grunnlagt i 1917.

Siden har området blitt restaurert; nesten alle tegn på menneskelig aktivitet, som flystriper, gravemaskiner og bygg har blitt fjernet. Unntaket er fredede kulturminner fra før 1945.

Området er nå et ferskt habitat som muligens isbjørner og fjellrev kan returnere til.

Likevel er dette ett av relativt få tilfeller, og det er lite politisk vilje til å sette av penger til vern og restaurering av norsk natur.

Aktiv gjenintrodusering har gitt miljøgevinst i Romania

Bison som beiter.
Bison i Romania. Foto: Ciocan Ciprian

Et eksempel på vellykket gjenintrodusering er den av bison i Romania.1

Bisonen var nesten fullstendig utslettet i Europa som følge av intens jakt på fra mellom 1600- og 1800-tallet. Kun Belarus og Polen hadde fortsatt ville bisonpopulasjoner innen 1900-tallet.

I 2014 ble bison reintrodusert i Romania, i fjellkjeden Karpatene.

I dag finnes det rundt 7,000 ville bison i Europa – i Polen, Litauen, Russland, Ukraina og Slovakia.

Bisonene påvirker gresslandet og skogen, sprer frø som beriker økosystemet, og har innvirkning på landskapets evne til karbonbinding.

Karpatene har et spesifikt jordsmon og klimaforhold som gjør at bisonen kan spille en stor rolle, og effekten kan ikke nødvendigvis overføres til andre land.

Likevel er dette en påminnelse om at ville dyr er viktige for økosystemene der de hører hjemme.

Les mer