Gå til hovedinnhold

UK: 48 organisasjoner skisserer tiltak for plantebasert mat i nasjonal matstrategi  

Julie Kvamme

Oppdatert 17. september

Centre for Sustainable Healthcare, Doctors’ Association UK, Plant-Based Health Professionals UK, Oatly, ProVeg International, The Vegan Society Viva! er blant de 48 organisasjonene som fremmer tiltakene, som vil bidra til å fremme mer plantebasert konsum og produksjon.

I juli i år delte Storbritannias miljødepartement, Defra, sine målsetninger for et bærekraftig, sunt og fremtidsrettet matsystem, i et dokument kalt ‘Good Food Cycle’.

I målene står det blant annet at myndighetene vil hjelpe å få sunn, lokal mat på bordene til briter, samtidig som de skriver at mange av pådriverne for å nå målene ligger utenfor myndighetenes råderett og krever handling fra industrier, sivilsamfunnet og individer.

De 48 organisasjonene svarer derfor med 10 tiltak hvordan den britiske regjeringen kan fremme plantebasert mat, og bidra til at målene faktisk nås.

– Om regjeringen forplikter seg til et matsystem som fremmer god helse, støtter bøndene, reduserer klimautslipp og sørger for at naturen blomstrer, må de sørge for støtte for selskapene og produktene som gjør planterike kosthold enklere, forklarer Caroline Reid, bærekraftsdirektør i Oatly.

Målet er å gjøre britenes matkonsum i tråd med det siste og beste evidensgrunnlaget og bygge en matkultur og matsystem for fremtiden.

– Plantebaserte produkter bidrar ikke bare til reduserte utslipp, men også et mer fiberrikt kosthold, med næringstette matvarer som kommer med en rekke helsefordeler som avverging og behandling av visse sykdommer, sier Reid.

Organisasjonene peker på Danmarks nasjonale handlingsplan for plantebasert mat, som danskene ønsker å introdusere til flere EU-land.

10 politiske tiltak for å skape et mer plantebasert matsystem

1 Bruk av offentlige innkjøp til å sikre – og skaffe tilgang på – mer plantebasert mat, normalisere planterike kosthold for å skape vekst i markedet

Eksempelvis å kreve at måltidet har to begrensninger på “utslipp per porsjon”; planterik mat som standard, og fjerne krav om å gi mat tre eller flere ganger i uken til skolebarn.

2 Oppfordre matprodusenter til å selge en høyere andel plantebasert mat

Spesifikke tiltak kan være at selskaper med mer enn 250 ansatte er nødt til å rapportere hvor proteinandelen deres kommer fra, og målsetninger for å øke salget av plantebaserte proteiner.

3 Styrke nasjonal matsikkerhet og økonomisk vekst gjennom støtte til grøntsektoren, og produsere mer frukt, grønt, nøtter, bønner og belgfrukter i Storbritannia.

Her nevnes målrettede bevilgninger og insentiver for bønder til bærekraftig dyrking; støtte forskning på plantevarianter og produksjonsmetoder, bidra til markedsføring, og sørge for rettferdige priser innad i næringskjeder.

4 Støtte britiske bønder i å øke produksjon og forsørgelse av planteproteiner for menneskelig konsum i Storbritannia.

Dette kan være bevilgninger, stipend, lån og/eller subsidier rettet mot bønder som diversifiserer proteinproduksjonen sin. Gi økonomisk støtte bønder som reduserer andel høy-utslippsdyr fra landbruket, i tillegg til å bidra med opplæring og omskolering av bønder for å begynne med andre produksjonsformer.

5 Gjøre det enklere og rimeligere for forbrukere å få tilgang til sunne matvarer

For eksempel gjennom praktisk oppløring til befolkningen gjennom skolepensum, i sosiale medier. Bidra til flere nabolag- og kolonihager.

6 Øke befolkningens forståelse av helse- og miljøfordelene ved et sunt, planterikt kosthold.

Helhetlige folkehelsekampanjer som promoterer frukt- og grøntforbruk for helsen; fremme sunne og rimelige planteproteiner som bønner og belgfrukter.

 

7 Forbedre merkeordninger som sørger for forbrukeres forståelse av helse-, miljø- og dyrevelferdspåvirkninger av forskjellige matvarer.

Tiltak kan være standardiserte bærekraft- og helsemerkinger av alle matvarer (inkludert utslipp, bruk av areal og vannforbruk). En påbudt metode for produksjonsmerking av animalske produkter (f.eks. tilsvarende Sveits nye merkeordning for animalske produkter).

8 Forbedre opplæring av helse- og matpersonell om sunne, planterike matvarer.

Dette gjelder både leger og ernæringsspesialister. Å lage sunne, næringsrike plantebaserte måltider kreves å bli inkludert i opplæring for kokker og cateringpersonell.

9 Oppdatere, reformere og praktiser kostrådene

Britenes kostholdsråd, ‘Eatwell Guide’, ble sist oppdatert i 2016. Forslaget er at den bør oppdateres med siste evidens om helse- og miljøfordelene med planterike kosthold, med en verktøyskasse for å legge om til et mer planterikt. Den burde fungere som veileder for alle offentlige organer.

10 Øke investeringen i og støtte sunne, bærekraftige alternative proteiner

Spesifikke tiltak kan være videre investering i ‘National Alternative Proteins Innovation Centre’, og sørge for et robust og effektivt rammeverk for reguleringer av nye og alternative proteiner.

Tiltakene samsvarer med folkets ambisjoner om å spise sunnere

En av organisasjonene som står bak tiltakene gjorde en undersøkelse i mai i år, som viser at opinionen til briter samsvarer med tiltakene som blir foreslått: 69 prosent av de som ble spurt ønsker å spise mer plantebasert enn de gjør i dag, 70 prosent sier myndighetene bør støtte bønder som i dag holder dyr i overgangen til mer bærekraftig produksjon, som artsgjeninnføring eller plantebasert dyrking, og 65 ønsker at myndighetene gjør mer for at flere skal ha råd til sunne, plantebaserte matvarer.

Samtidig spiser kun 9 prosent av britiske barn og 17 prosent av britiske voksne spiser sine anbefalte «5 om dagen».

– Briter spiser ikke nok plantebasert – dette gjelder både grønnsaker, belgvekster, erter, frukt, nøtter, frø og fullkorn. Folkehelsen kan forbedres dersom vi sikrer en overgang til mer planterike kosthold, sier Dr Matthew Lee, bærekraftsleder for Doctors Association UK i en uttalelse.