Tyske Rewe Group satser på 60 prosent plantebasert salg innen 2035: Ber om “nasjonal proteinplan”

Oppdatert 18. august

Den tyske dagligvaregiganten ønsker å selge 60 prosent plantebaserte proteiner innen 2035. I Tyskland har det så langt vært dagligvarebransjen som selv har stått for de økte salgene. Nå etterspør REWE Group politiske tiltak.

Flere tyske og europeiske dagligvarekjeder har satt seg plantebaserte proteinmål, der noen plikter seg til halvparten plantebasert, mens andre går for 60 prosent, som også REWE Group nå har satt seg som mål.

Så langt utgjør veganske produkter 54 prosent av REWE Groups matvaresalg i 2024, sett bort fra drikkevarer. Selskapet etterspør nå en tysk, nasjonal proteinplan, og har seks politiske krav de oppfordrer til tyske myndigheter til å implementere, og ønsker at beregningsmetodikken de har brukt for å regne ut salg av plantebasert mat, blir bransjestandard.

– Tyskland har nå en mulighet til å posisjonere seg selv som pioneér innenfor et konkurransedyktig, tilpasningsdyktig og bærekraftig matsystem, skriver Rewe Group i annonseringen av det nye målet sitt.

I likhet med Norge oppfordrer også tyske kostråd til å spise i hovedsak plantebasert. Utover kostrådene lar de store politiske tiltakene vente på seg.

REWE Group har også et helt vegansk supermarket i Berlin, og har satset sterkt på egne, veganske merkevarer.

REWE Groups politiske krav

Transparente, forenklede reguleringer: Godkjenningsprosessen for kultivert kjøtt og presisjonsfermenterte produkter må akselereres på både nasjonalt og EU-nivå. Tyske myndigheter må oppfordre til pålitelig implementering av reguleringer for nye matvarer, både for forbrukere og investorer.
Større investeringer i til ny utvikling: Myndighetene må prioritere å finansiere proteindiversifisering, såvel som investeringer i matteknologi, både for infrastruktur og oppstartsbedrifter. På EU-nivå, må Tyskland som medlemsstat oppfordre til inkludering av alternative proteiner i programmer som “Horizon Europe”.
Ekspandere “living lab”-tilgang: Laboratorier hjelper å teste nye teknologier i reelle omstendigheter, men dette krever lovmessig fleksibilitet. Eksperimentelle klausuler må være lovlig forankret og ha innovasjonsvennlige retningslinjer. Dette muliggjør systematisk regulatorisk læring og videre utvikling av regler og lovverk.
Kutt ekstra moms på plantebasert melk: I Tyskland er det 19 prosent moms på meieri-fri milk, mens kumelk har kun 7 prosent moms. Lik moms på begge produkter hindrer fordreininger i markedet og vil bidra til å øke forbrukeraksept.
Styrke produksjonen av planteproteiner: Nasjonale subsidier og midler fra EU’s felles landbrukspolitikk bør rettes mot belgfrukter og proteinrike kornsorter. Bønder bør gis praktisk informasjon og trening, og offentlige innkjøp bør integrere plantebasert mat for å gi dyrkere mer stabile rammevilkår.
Ta vitenskapsbaserte beslutninger: Matpolitikken må forankres i vitenskapelig evidens, og alle alternative proteiner bør anses med et åpent sinn og bli behandlet likt. Oppfordringer til nasjonale forbud mot kultivert kjøt undergraver EU-lovverk, svekker innovasjon og forbrukerfrihet.

Vegansk og fleksi er populært i Tyskland

Tyskland har relativt stor forbrukeraksept for plantebasert mat. I en undersøkelse fra organisasjonen Good Food Institute tidligere i år, oppgir fire av ti tyskere at de ønsker å spise mer plantebasert mat. 8 prosent av respondentene i undersøkelsen anser seg som veganere, mens 39 prosent oppga at de så seg selv som fleksitarianere, altså at de spiste lite kjøtt eller aktivt reduserte kjøttkonsumet sitt.

Rapporten oppfordrer til å normalisere, spre kunnskap om matlaging og ernæring, samt å finne strategier for å nå yngre under 25-34, som ikke har samme forhold til plantebasert mat som eldre.https://rewe-vollpflanzlich.de/

Les også

Portrett av vegetarlege Tanja Kalchenko.

Lege om europeisk dagligvaresatsning på plantebasert mat: – Fornuftig å satse på kjøttkutt

Plantebasert for folkehelse og mindre utslipp

Det gir både folkehelsegevinst å spiser mer plantebasert: I Norge anslås det at om alle nordmenn spiser etter kostrådene, kan vi spare 250-3000 milliarder i 2030. I tillegg til dette er det et av de mest virkningsfulle klimatiltakene en bedrift kan gjøre, da størsteparten av disse utslippene kommer fra såkalte «scope-3» utslipp, altså alle indirekte utslipp.