Studie foreslår overhaling av europeiske momssatser for å gjøre bærekraftig mat billigere og mer tilgjengelig  

Environmental Change Institute og Oxford Martin School står bak studien som foreslår en omfattende reform på matvaremoms.

Forskerne anbefaler at kjøtt- og meieriprodukter ilegges full momssats, mens på frukt og grønnsaker kuttes momsen helt. Et slikt tiltak kan ha store positive utslag for både folkehelse og miljøet.

Leder av studien, professor Marco Springman, seniorforsker ved Oxford’s «Environmental Change Institute» (ECI) og forsker på miljø og helse. Springman understreker at dagens skattesystem ikke er tilpasset dagens utfordringer:

Full moms på kjøtt og meieriprodukter, null på frukt og grønt

Studiens funn tilsier at en momsreform kan bidra til sunnere og mer bærekraftige kostholdsvaner for europeiske forbrukere, da de sunne matvarene vil bli billigere, mens usunne varer blir dyrere.

Analysene viser at inntaket av frukt og grønnsaker kan øke med omtrent én porsjon per uke, mens kjøttforbruket vil synke tilsvarende.

Deres beregninger tyder på at en slik avgiftsreform kunne redusere antall kostholdsrelaterte sykdomstilfeller som hjertesykdom, slag og diabetes.

Folkehelsegevinst eller miljøgevinst avhenger av dagens satser

Folkehelsefordelene kom tydeligst frem i for land som i dag har høy moms på frukt og grønt, som for eksempel Ungarn, som har 18% moms på frukt og grønt.

Miljø- og inntektsfordelen var tydeligere i land som i dag har lave momssatser på kjøtt og meieriprodukter, som for eksempel Storbritannia, som i dag har null moms på matvarer.

For klimaet anslås det at utslippene kunne kuttes med 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter – tilsvarende de samlede utslippene fra Skottland og Nord-Irland.

Behovet for jordbruksareal ville også reduseres med 70 000 kvadratkilometer, et område på størrelse med Irland, til tross for økt produksjon av frukt og grønnsaker.

Den aktuelle studien ser kun på Storbritannia og EU-land, og inneholder ikke data fra Norge. Her ville kjøtt og meieriprodukter økt fra 15% til 25%, mens frukt og grønt hadde blitt redusert fra 15% til null.

Hva koster et slikt momskutt for forbrukeren?

Studien forutser at forbrukerne vil erstatte noe av kjøtt- og meieriprodukter med frukt og grønnsaker, slik at de totale matutgiftene vil forbli relativt uendret.

Samtidig vil økte skatteinntekter kunne gi myndighetene et større økonomisk handlingsrom. For Storbritannia, anslås en økning på 0,6 prosent av BNP.

– Å justere momssatser basert på helse- og miljøpåvirkning er den beste løsningen vi har, som samtidig gir bedre folkehelse, miljøfordeler og statlige inntekter, kommenterer Springman.

Foreslår momskutt på frukt og grønt i Norge

Ideen er på ingen måte ny, og ble sist diskutert på tampen av fjoråret. Miljøpartiet De Grønne har i flere år ønsket en momsreform som beskrevet i denne studien. I siste statsbudsjett foreslo partiet å fjerne moms på frukt og grønt og øke momsen til full sats på ikke-økologisk kjøtt.

Venstre, Rødt og KrF er ønsker også momskutt på frukt og grønt.

Venstre ønsker en økning på tre prosent for kjøtt, og en senking av tre prosent for frukt og grønt, for å oppfordre til sunnere og mer bærekraftige matvalg. KrF, som MDG, ønsker også å fjerne moms på all frukt og grønt. Rødt på sin side ønsker å fjerne moms på norskprodusert frukt og grønt.

Helt tilbake i 2008 gikk daværende helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, i bresjen for å kutte moms på frukt og grønt, men har siden gått tilbake på dette.

Kan avverge 330 dødsfall per million personer

– Kosthold i de fleste høyinntektsland er usunne og lite bærekraftige, skriver Springman.

Kosthold med lite inntak av frukt, grønt, belgfrukter, nøtter og kornsorter, og til gjengjeld høyt inntak av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke er en av de ledende årsakene til for tidlig død.

I snitt kan momsreformen beskrevet i studien bidra til 330 avvergede dødsfall per million personer, 6% reduksjon i klimagasser, og en økning i skatteintekter på 0,22% av BNP, samt reduksjoner i samfunnskostnader forårsaket av både dårlig helse og klimaendringer med 0,18% av BNP.

Stadig flere land kommer med kostråd som fremmer mer plantebasert mat. Studiens analyse viser at økonomiske insentiver, som momskutt, kan føre til at folk velger mer av de matvarene vi trenger å spise mer av.

Dette ble nylig demonstrert både i Norge og Danmark. Kiwi kuttet i fjor momsen på 25 av de mest populære norske grønnsakene, og så en salgsøkning på 30 prosent på én uke. Samme år gjorde Lidl Danmark et lignende stunt. De kuttet momsen på frukt og grønt i februar og mars, og solgte 13 prosent mer av disse matvarene.