Ny norsk klimamelding: Plantebasert mat er mest klimavennlig 

Navnet begrunner regjeringen med at innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Og at målene er skyhøye, er det ingen tvil om, men de er også nødvendige, påpeker de, for at vi her i Norge skal være med på å gjøre vår del når det gjelder å møte klimautfordringene vi står ovenfor globalt.

Ifølge Regjeringen skal Norge lovfeste det nye klimamålet i klimaloven, og melde det inn til FN etter at Stortinget har behandlet det.

Møter kritikk for manglende nasjonale mål

Klimameldingen inneholder dog ikke noen konkrete mål om hvor mye av kuttene som skal gjøres i Norge, eller spesifikke tiltak for både industri og norske husstander. I stedet vil klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen bruke kvoter i samarbeid med EU for å nå de nye målene.

Dette får reaksjoner og flere anklager regjeringen for å regelrett kjøpe seg ut av klimaproblematikken i stedet for å utvikle en nasjonal plan for egne utslippskutt – noe Miljødirektoratet tross alt anbefalte tidligere i år da de uttalte at nasjonale utslipp må kuttes med 60 prosent innen 2035.

Innrømmer at plantemat er best

Ett tema som kunne fått langt større fokus i den 213 sider lange Klimameldingen er hvordan et skifte til et mer plantebasert kosthold kunne spart Norge for enorme utslipp fra matsystemet. I avsnittet ‘Et matsystem for fremtiden’ står det følgende:

«Ifølge FNs klimapanel står det globale matsystemet for mellom 21 og 37 prosent av klimagassutslippene i verden. Å redusere utslippene fra matsystemet er avgjørende for at verden skal nå de globale klimamålene.1 Også i Norge er reduserte utslipp fra matsystemet nødvendig for at vi skal nå klimamålene våre.»

Rapporten påpeker også selv om all matproduksjon fører med seg klimautslipp, så er det enorme forskjeller i hvor mye utslipp ulike matvarer fører til, og de konkluderer:

«Plantebasert mat har i de fleste tilfeller lavere utslipp enn animalske produkter.»

Men når det gjelder konkrete tiltak man satser på her for å nå klimamålene, er det derimot lite å skryte av i den nye Klimameldingen.

Regjeringen er med andre ord tydelig på at dette med matutslipp og kosthold er viktige tema, og påpeker at «at enkelte grupper i befolkningen spiser for mye kjøtt.»

Ifølge Klimameldingen ønsker også regjeringen å sette i gang målrette tiltak mot barn og unge.

– Siden matvaner etableres tidlig i livet, er det viktig å legge til rette for at barn og unge kan spise i tråd med kostrådene, skriver Regjeringen. Men når det gjelder konkrete mål for hvordan man skal oppnå dette, så er det lite informasjon å finne i den nye Klimameldingen.

Norge kan ikke lukke øynene for kjøtt-reduksjon lenger

I mange land har man de siste årene fått større og større fokus på at man må legge om til et mye mer plantebasert kosthold om man skal klare å nå både nasjonale og internasjonale klimamål. Den nye, norske klimameldingen peker på plantebasert mat som det mest klimavennlige, men mangler tiltak for å sørge for at det er den maten vi spiser mest av.

– Regjeringen innrømmer heldigvis at «plantebasert mat har i de fleste tilfeller lavere utslipp enn animalske produkter», og viser også vitenskapelige beregninger som viser at kjøtt fra kyr og sauer er det mest klimabelastende. Videre er «spis mer plantebasert mat, og mindre kjøtt» nevnt som tiltak for privatpersoner. Men i regjeringens tiltaksliste finner man ikke en strategi for vridning av kosthold og produksjon mot mindre kjøtt og mer planter, sier leder og veterinær i NOAH, Siri Martinsen.

Martinsen mener det er sterkt kritikkverdig at man ikke følger opp rådene fra Miljødirektoratet på dette punktet.

– Kjøtt-reduksjon er et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene, som også har mye å si for natur, helse og dyrevelferd. Regjeringen kan ikke lenger lukke øynene for dette tiltaket.

NOAH nå appellerer til at Stortinget fremmer konkrete forslag om plantebasert mat for klima. Foto: Bente Isefjær / NOAH

I vårt naboland Danmark skal det nyopprettede Plantefonden være med på å støtte innovative prosjekter som fremmer økt bruk av plantebaserte matvarer. Målet er at danske bedrifter skal danne et utstillingsvindu for plantebaserte produkter for Europa og på verdensbasis. Plantefonden har satt av 675 millioner danske kroner fra 2023 til og med 2030 for å styrke hele sektoren. I tillegg til Plantefonden har Danmark også etablert klimaavgift på landbruksdyr.

I Portugal har landets nye klimaplan fra 2023 fremhevet satsing på belgvekster og færre drøvtyggere som viktige grep. Og i Storbritannia har regjeringen etablert et forskningsfond for plantebaserte proteiner, på ca 500 millioner norske kroner.

– Norge må nå ta på alvor omstillingen til et plantebasert matsystem. Andre land tar grep fordi de tar forskningen på alvor – kjøtt-kutt er noe av det viktigste man kan gjøre for klima og natur, sier Martinsen.

Ifølge en ny undersøkelse utført via Respons Analyse for NOAH, sier hele 45 prosent nordmenn ønsker å spise mer plantebasert – men matsystemet er ikke tilrettelagt for at dette skal være så lett som mulig. Halvparten av nordmenn svarer i også at billigere plantebasert mat er det viktigste grepet som skal til, mens 63 prosent mener myndighetene har et ansvar for å jobbe for billigere og mer tilgjengelig plantebasert mat.

– Å kutte ut kjøtt er ikke bare et tiltak privatpersoner kan gjøre, det er et politisk ansvar. NOAH appellerer til Stortinget om å sørge for at Norge ikke er dårligere enn for eksempel Danmark i satsing på kjøtt-kutt, avslutter Martinsen.

– Norge må nå ta på alvor omstillingen til et plantebasert matsystem. Andre land tar grep fordi de tar forskningen på alvor – kjøtt-kutt er noe av det viktigste man kan gjøre for klima og natur, sier Martinsen.

Ifølge en ny undersøkelse utført via Respons Analyse for NOAH, sier hele 45 prosent nordmenn ønsker å spise mer plantebasert – men matsystemet er ikke tilrettelagt for at dette skal være så lett som mulig. Halvparten av nordmenn svarer i også at billigere plantebasert mat er det viktigste grepet som skal til, mens 63 prosent mener myndighetene har et ansvar for å jobbe for billigere og mer tilgjengelig plantebasert mat.

– Å kutte ut kjøtt er ikke bare et tiltak privatpersoner kan gjøre, det er et politisk ansvar. NOAH appellerer til Stortinget om å sørge for at Norge ikke er dårligere enn for eksempel Danmark i satsing på kjøtt-kutt, avslutter Martinsen.