Ny forskning utfordrer narrativet om jegersamfunnet  

Nye funn viser at vi egentlig burde kalle dem sanker- og jegersamfunn – i det minste menneskene som bodde i Andesfjellene for 9000-6500 år siden. I en banebrytende studie, hvor assisterende professor i arkeologi ved Universitet i Wyoming, Randall Haas, er korresponderende forfatter, har det blitt gjort funn som viser at kostholdet til de tidlige menneskene i Andesfjellene bestod av 70-95% planter.

Planteetere i andesfjellene

I studien ble levninger fra 24 individer fra gravplassene Wilamaya Patjxa og Soro Mik’aya analysert. Med isotopisk kjemi og statistisk modellering kan forskere finne ut hva disse tidlige menneskene spiste. Kroppen er bygget opp av maten vi spiser. Det er forskjell på isotopene i forskjellige typer mat. Og en prøve fra et gammelt menneskeskjelett kan fortelle mye om hva fortidens mennesker spiste.

Forskerne sammenlignet karbon- og nitrogeninnholdet med innholdet i lokale planter og dyr. Analysen tydet på at planter utgjorde størstedelen av kostholdet deres, mens kjøtt hadde en mindre rolle. Ved siden av isotoptestene ble det også funnet brente planterester fra gravplassene. Individene hadde også gjenkjennelig slitasje på de øvre fortennene, som tyder på at knoller, som poteter, var den viktigste matkilden.

Snur opp ned på historien

Prøvene tatt fra levningene fra Andesfjellene har ført til en overraskende vending i antagelsene om det tidlige andiske samfunnet, og rokker ved det tradisjonelle jeger-sanker-narrativet. Arkeologer har lenge trodd at tidlige menneskelige dietter i stor grad var kjøttbasert – men det stemmer ikke nødvendigvis. Haas forteller at forestillingen om at tidlige mennesker primært spiste kjøtt, har vært utbredt i arkeologiske kretser i årevis.

– Den vanlige antagelsen er jo at tidlige mennesker fokuserte på jakt, og denne oppfattelsen har ført til oppblomstring av en rekke trenddietter med høyt proteininntak, som for eksempel Paleo, sier Haas i en pressemelding.

Antagelsen om at urmennesket spiste mye kjøtt, kommer delvis fra tidligere arkeologiske funn. Dyreknokler og steinredskaper har mye større sannsynlighet for å bli bevart gjennom årtusener enn plantematerialer.

Arkeologiske fordommer

– Hadde du snakket med meg før denne studien, ville jeg ha antatt at kjøtt utgjorde 80% av kostholdet. Det er en ganske vanlig antagelse at menneskets kosthold var dominert av kjøtt, sier Haas.

Slike oppfatninger har sannsynligvis farget forskningen på tidlige menneskers kosthold i det meste av verden. Disse fordommene strekker seg langt tilbake i tid. En årsak til at dette har fått fotfeste kan, i følge Haas, være resultat av at mannlige arkeologer har sett på jakt som en maskulin aktivitet. De har så dannet et bilde av den «macho huleboeren» som de ønsket å opprettholde.

Haas bemerker at arkeologer nå har flere verktøy for å forstå tidlige menneskelige kosthold. Studier som denne danner et grunnlag for nye studier om hvorvidt ville planter var like vesentlige i kostholdet, også i for eksempel steinalderens Europa.

– Arkeologiske fordommer har lenge villedet arkeologer, inkludert meg selv, i Andesfjellene, det er sannsynlig at fremtidig isotopforskning kan avsløre at arkeologer har tatt feil også andre steder i verden, sier Haas.