Norske kostråd – Spis mest fra planteriket  

– Hvordan går det, er det noen som har spist kjøtt i dag?

Nei, sies det spredt fra salen.

– Det er bra, sier Joacim Lund til forsamlingen, før han inviterer Linda Granlund fra Helsedirektoratet til Bærekraftscenen for å presentere de nye kostrådene.

– Nå tenker jeg at etter denne seansen, blir det entydig i mediene hva vi bør spise, sier Linda Granlund med glimt i øyet.

Fra fem til åtte om dagen

Mat fra planteriket er særlig vektlagt, som at frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. Her anbefales det nå 500-800 gram daglig, minst fem men helst åtte porsjoner hver dag. For å få mest mulig næring, bær man variere mellom ulike typer frukt, bær og grønnsaker.

Belgfrukter har ingen konkrete mengdeanbefalinger, men gjerne minst én gang ukentlig, sier rådene.

Kostrådene råder i tillegg til å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt ukentlig.

Hvordan kostrådene ble til

Kostholdsrådene er utviklet basert på Nordic Nutrition Recommendations 2023, eller NNR 23. Dette er en rapport som består av 3000 sider, delt inn i 36 kapitler om næringsstoffer og tar for seg 15 matvaregrupper.

Det ble også gjort en offentlig høring, med 235 innspill. Fokusgrupper har også blitt brukt i forbindelse utarbeidingen av rådene.

Endringer siden høringen var blant annet å gjøre rådene matvarebasert, i stedet for å fokusere på næringsinnhold, samt å inkludere at man bør drikke vann.

Det er mer enn 10 år siden forrige gang kostrådene sist ble endret, men det betyr ikke at de gamle rådene ikke har gått gjennom noen revisjoner underveis, og samme gjelder de nye rådene.

– Mange spør om vi bare leser forskning hvert tiende år. Selv om kostrådene i sin helhet ikke blir revidert så ofte, betyr det ikke at vi ikke følger med på litteraturen. Hvis det i tiden fremover kommer ny dokumentasjon, så vil vi gjøre endringer dersom dokumentasjonen tilsier det, sier Granlund.

Klimahensyn ikke inkludert i rådene

En annen endring siden høringen, er at klima ikke lenger nevnes i rådene. Dette er nå tatt ut av selve kostrådene og klimapåvirkningen har fått sitt eget, separate skriv.

Dette ble diskutert i en debatt påfølgende presentasjonen av rådene.

– Det skulle være klimaråd, men det skjedde ikke. Det har vel ingenting å gjøre med at Senterpartiet er i regjering, spør Joacim Lund spøkefullt.

Une Bastholm(MDG) kommenterer det at klima er fjernet fra rådene, og sier at det såkalte bråket om klima startet med at regjeringen ønsker å skape kulturkamp, særlig rundt kjøttforbruk, som trekker fokus bort fra at det ligger forskning i grunn.

Tone Torgersen, fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen, skulle helst likt at kostholdsrådene ikke ble skilt fra klimahensyn.

– Klima er utrolig viktig for folkehelsen. Tørke påvirker matproduksjon og hetebølger tar liv. Man trenger heller ikke være rakettforsker for å skjønne at det var Senterpartiet som ønsket å skille disse rådene.

Karl Kristian Bekeng fra Arbeiderpartiet, synes endringen er fornuftig.

– I Arbeiderpartiet er vi opptatt av effektiviteten, og mener det gjør en større effekt om de holdes separat. Derfor ba vi Helsedirektoratet om å skille helse og klima, sier Bekeng.

Næringslivet og regjeringen bør stille seg bak kostrådene

Alle partene er enige i at både næringslivet og regjeringen nå bør stille seg bak kostrådene, og kritiserer blant annet Senterpartiets forsøk på å lage kulturkrig av forslaget om å redusere kjøttforbruk.

– Når Senterpartiet lager en kamp ut av det og gjør kjøttforbruk til en identitetsmarkør, og påstår man må være mer urban for å spise mindre kjøtt, så bryter man ned tilliten til kostrådene. Jeg mener det er veldig uansvarlig, fordi rådene er viktig ikke bare for folkehelsen, men også Norges klimaavtrykk, sier Bastholm.