Gå til hovedinnhold

Kultiverte alternativer kan gi stor konkurranse for biff, lam, melk og egg i Norge  

Julie Kvamme

Oppdatert 23. juni

En studie utført i samarbeid mellom britiske James Hutton Institute og norske Ruralis, viser at kultiverte proteiner kan ta over, både med og uten innføring av utslippsavgifter i landbruket.  Men det avhenger av politikken.

Studien, som fokuserte på norske forhold, er trolig den første av sitt slag og viser at konvensjonell produksjon av dyreprotein er utsatt for reell konkurranse fra kultivert kjøtt. Å studere kultivert kjøtt i Norge er interessant for to grunner, skriver studiens forfattere.

– Norges landbruk er sterkt basert på animalske produkter som melk og kjøtt, og er derfor potensielt truet av inntoget av kultiverte proteiner. Rundt tre av fire gårder i Norge holder dyr som del av driften.

I tillegg er forbrukeraksepten spådd å være enten nøytral eller høy: En av fire nordmenn er åpne for å prøve kultivert kjøtt.

Biff, lam, melk og egg mest utsatt

Målet med studien var å undersøke kultiverte proteiner sin påvirkning på både industrien og på utslipp. Studien undersøkte derfor to forskjellige scenarioer, et med og et uten karbonavgift.

Uavhengig av innført avgift eller ikke, vil biff, lam, melk og egg tape markedsandeler til de nye proteinene, men svinekjøtt og kyllingkjøtt, som har lavere utslipp og produksjonskostnad enn de tidligere nevnte produktene, er mindre utsatt for konkurranse.

Med karbonavgift, var tap av markedsandeler gikk raskere og var mer dramatisk som følge av at kultiverte produkter ville blitt mye billigere enn konvensjonelle produkter.

Lite skjer med dyrehold i Norge uten politisk endring

I studien ble det antatt at forbrukere ville se på kultiverte og konvensjonelle proteiner som like og utskiftbare, og at pris kom til å være avgjørende for hvorvidt man valgte det ene eller det andre.

Samtidig skrives det i studien at om det ikke skjer noen politiske endringer, vil det kultiverte kun erstatte import av kjøtt, mens norsk landbruk ville blitt seende likt ut i 2050 som i dag.

Grunnen til dette er at det antas i studien at man ikke produserer kultivert protein i Norge, men at det er – som i dag – noe som produseres i utlandet. I Norge er det kun Nofima som forsker på kultivert kjøtt.

I studien påpekes det at dette fortsatt kun er projeksjoner, og at det ikke nødvendigvis blir som studien foreslår.

– Et skifte hvor forbrukere lener seg mot med vegetariske eller veganske matvarer kan styrke erstatningen av konvensjonelle matvarer med kultiverte dersom det blir mer tilgjengelig, skriver studiens forfattere.

I studien antas det også at kulturkjøtt kommer inn på markedet gradvis, men historisk kan erstatningsprodukter føre til brå endringer, særlig om teknologiske utviklinger gir store prisfall.

Nærmer seg likhet i produksjonskostnad

Analyser av kultivert kjøtt viser at de kan gi reduksjoner på opptil 97 prosent sammenlignet med konvensjonell produksjon av dyreproteiner.

For noen typer proteiner, som kultivert kyllingkjøtt og tunfisk, vil prislikhet trolig komme tidligere enn for eksempelvis kultivert biff og sauekjøtt.

Industrien rapporterer om at prisen for å produsere kultivert er på vei ned: Siden den første dyrkede burgeren ble vist frem av Mosa Meat i 2013, har produksjonskostnadene gått ned med 99 prosent.

En analyse gjort av Arthur D. Little på kulturkjøttselskapet Gourmey, konkluderte med at deres bioreaktor på 5000 liter kan produsere kjøtt til 79,38 kroner per kilo. 1

Til sammenligning kostet det mellom 115 og 185 kroner å produsere rødt kjøtt i Norge i 2021. 2

Les også