Eksperter: Vi kan dyrke mye mer grønnsaker i Norge enn vi gjør i dag  

Dette, sier kostholdsråd, forskning og rapporter, er det beste ikke bare for folkehelsen, men også for både bærekraft, etikk og faktisk også for matsikkerheten.

Men her i Norge henger vi litt etter. Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) brukes per i dag brukes bare 0,8 prosent av jordbruksarealer i Norge til grønnsaker (ikke inkludert potet), 30 prosent brukes til korn og hele 50 prosent av jordbruksarealer i dette landet benyttes til grovfôr – med andre ord, fôr til dyr i kjøtt- og meieriindustrien.

Stort potensiale til å dyrke mer grønt

Siri Svendgård-Stokke er avdelingsleder for jordkartlegging i Nibio. Nylig har hun og kollegaene arbeidet med å kartlegge dyrkbar jord i Norge, og hva som dyrkes hvor – og eventuelt hva man kunne ha dyrket der i stedet for hovedsakelig bare grovfôr.

I et samarbeid med Meteorologisk institutt og Norsk landbruksrådgivning har NIBIO undersøkt mer enn halvparten av landets fulldyrkede jord. Jordsmonn, temperatur, nedbør, snødekke, høyde, med mer, er nå kartlagt, og ifølge Svendgård-Stokke både kunne og burde vi dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn det som gjøres i dag.

– Veldig mange flere arealer er egnet til å dyrke gulrot, bønner og salat, enn totalarealet for grønnsaker vi har i landet per nå, sier Svendgård-Stokke i et intervju med NRK nylig.

Forskeren bruker områder på Jeløya utenfor Oslo som et eksempel. De siste årene har korn blitt dyrket her. Men det er gode forhold for både gulrøtter, bønner og salat, ifølge nye kart Svendgård-Stokke og kollegaer har laget.

Rundt 49 prosent av grønnsakene nordmenn spiser er produsert i Norge, ifølge Landbruksdirektoratet. Selvforsyningsgraden for egg, melk og kjøtt, derimot, er over 90 prosent. Så hva kan man gjøre for å oppfordre bønder til å dyrke mer grønnsaker og belgvekster direkte til mennesker?

Politikk og subsidier dikterer matproduksjon

Seniorforsker Bob van Oort ved Cicero har forsket på matproduksjon, -forbruk og -politikk over flere år. Han er enig med Svendgård-Stokke i at Norge absolutt kunne og burde dyrke mer grønnsaker til menneskemat enn det som gjøres i dag. Men han er også tydelig i talen på hva det er som egentlig har satt en stopper for dette frem til nå.

– Vi har et stort teknisk potensial for å produsere mer mat som er bra for helsa, som har lavere klimagassutslipp, og lavere miljøpåvirkning. Men om vi faktisk klarer å utnytte dette potensialet, er avhengig av den politikken vi fører. Hvordan subsidier blir fordelt i Norge til disse typer matproduksjon versus animalsk produksjon, sier van Oort til NRK.

I siste jordbruksoppgjør gikk bare 3,8 prosent av støtten til frukt, grønnsaker og potet, ifølge Landbruksdepartementet.

Van Oort peker også på manglende infrastruktur og lange avstander, som gjør det vanskelig spesielt for isolerte småprodusenter å levere varer. Systemene er innrettet mot matproduksjonen vi har i dag.

– Det er ikke bare å legge om fra stort sett animalsk produksjon til mer planteproduksjon. Da må du ha et mottaksapparat som klarer å håndtere det, sier han.

Svendgård-Stokke er enig, men legger også til at hva som dyrkes i Norge også kommer an på bøndene selv. Kartprosjektet hun og kollegaene i NIBIO har vært med på analyserer jo jord, klima og terreng. Men bonden selv er også en «naturlig betingelse», mener forskeren.

– Det må være en vilje og et ønske også hos bonden, og det må være en mulighet til å lykkes hvis vedkommende skal gå inn i en helt ny produksjon. Hvis man i utgangspunktet dyrker kun gress, og så går over til enten bønner, salat eller gulrot, så kreves det mye av bonden òg.