EAT-Lancet rapport 2.0: Støtter redusert kjøttforbruk  

Det gir til sammen 15 millioner dødsfall i året. I tillegg kan man gjennom det planetære kostholdet utviklet av EAT-Lancet kutte verdens utslipp fra landbruket med 15 prosent.

EAT-Lancet er et internasjonalt forskningsinitiativ som forsøker å finne et bærekraftig og gjennomførbart kosthold som sikrer mat for alle mennesker og er tålelig for planeten. Siden den forrige rapporten har verdensbildet tatt en ny form. Vi har vært gjennom en global pandemi, opplever mer utstabilitet, og økte matpriser: Men rapporten viser til at vi har muligheter for å gjøre verden bedre, gi mat til flere og redusere utslipp.

Rapporten har en helhetlig, holistisk tilnærming til problemstillingene rundt verdens matsystem, med tre hodemålsetninger: Retten til mat, retten til et trygt klima og miljø og retten til anstendig arbeid.

Kostholdet som EAT-Lancet legger frem promoterer grønnsaker, frukt, fullkorn, belgfrukter og nøtter, med svært moderate mengder kjøtt, fisk, kylling og meieriprodukter – mer moderate enn i de norske kostrådene.

Mer kritisk til intensivt landbruk

Den nye rapporten foreslår en sterk reduksjon i animalske produkter for både helse og miljøet. Rødt kjøtt bør reduseres til 100 gram i uken. Dette er strengere råd enn de norske kostrådene, med en reduksjon på 250 gram i uken.

For egg og kylling foreslår rapporten en reduksjon til to porsjoner i uken, men samtidig kritiserer rapporten problemstillinger rundt masseproduksjon dyr, særlig kylling og lakseoppdrett, som trekkes frem som et eksempel på med særlig dårlige forhold.

EAT-Lancets plantetariske kosthold sammenlignet med tall fra Norkost 4, som kartlegger det norske kostholdet. Sammenligningen viser at vi spiser mer enn syv ganger mer rødt kjøtt enn anbefalt, mer hvitt kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter enn anbefalt, samtidig som vi spiser for lite grønnsaker, frukt og belgfrukter.

Mer enn et personlig valg

– Mat alene kan dytte oss over 1,5 gradersgrensen, fortalte professor Johan Rockström under en pressekonferanse for rapporten.

Hva vi spiser er mer enn et personlig valg. Det er en offentlig problemstilling som har globale konsekvenser; som påvirker arealbruk, klimautslipp, vannavløp og tilgjengelighet på vann. Det påvirker arbeidsmarkedet, folkehelse og helsetjenester.

I dag er det det er de rikeste 30 prosentene i verden som står for 70 prosent av den negative miljøpåvirkningen. Europa, Nord-Amerika, Latinamerika og Sentral-Asia står for det største inntaket av matvarene vi bør spise mindre av.

For å vri kostholdet i en sunnere og mer bærekraftig retning, foreslås det i rapporten momsreformer for å gjøre usunn mat dyrere og sunn mat billigere, samt å vri landbrukssubsidier til å styrke og bærekraftige matvarer.

Utsatt for koordinerte angrep

I 2019 mottok rapporten stor motstand, som klimanettavisen DeSmog har avdekket var et resultat av et svært koordinert angrep fra kjøttbransjen.

– Vi ønsker sunn vitenskapelig debatt velkommen, men negative kampanjer med misinformasjon må bekjempes. Vi er klare, fortalte Gunhild Stordalen til VG tidligere i år.