Den gode nyheten er at vi har mer makt til å gjøre positive forandringer for jorda enn vi kanskje tror.
Vi er knappe to uker inne i 2025, og allerede har flere ekstreme vær- og naturkatastrofer utspilt seg over hele kloden.
I staten California i USA brenner i skrivende stund fortsatt flere enorme skogbranner på kryss og tvers av millionbyen Los Angeles og områdene rundt. Flere titusener av hjem er brent ned, flere mennesker er døde, og man regner det allerede som den største klimakatastrofen som har funnet sted i statens historie.
I Storbritannia har iskaldt vær og snø ført til flere store flommer, skader på bygninger og kjøretøy, og flere hundre evakueringsvarsler som berører tusenvis av mennesker. I Australia, hvor det i skrivende stund er sommer, advares innbyggere om hetebølger hvor temperaturen vil ligge opp mot 50 grader enkelte steder, mens i Saudi-Arabia har storbyer som Mecca og Jeddah opplevd de verste flommene i historien forrige uke. Dette kommer nå i etterkant av at landet også nylig opplevde det første snøfallet i regionens historie.
I tillegg vet vi nå at 2024 var det varmeste året som er registrert på jorden siden offisielle målinger begynte.
Det hersker ingen tvil om at menneskeskapte klimaendringer allerede utgjør en trussel for millioner av mennesker, dyr og alt som lever og vokser på jorda. Og at noe må gjøres før vi beveger oss så langt over planetens tålegrense at det er ingen vei tilbake.
Den gode nyheten er at de rikeste av oss – som også omfatter oss her i Norge – kan i aller høyeste grad vært med på å bremse denne utviklingen. Dette er i alle fall konklusjonen i en ny studie av forbrukeratferd og presset på planetens tålegrense som blant annet handler om hvordan biologisk mangfold og mengden rent vann påvirkes dersom vi dropper å spise kjøtt og velger sykkelen i stedet for bilen.
Verdens ti prosent rikeste står for to tredjedeler av overforbruket
Studien, som nylig ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, viser til at det er verdens ti prosent rikeste forbrukere – deriblant oss her i Norge – som står for opptil to tredjedeler av overforbruket som overskrider de planetære grensene.
Og jo da, det er klart at det også trenges store, politiske og strukturelle grep for å oppnå klimamål og lette presset på kloden. Men den gode nyheten er at vi som forbrukere og våre vaner også kan utgjøre en enorm forskjell, selv om vi kanskje tenker at ‘det som lille meg gjør’ knapt kan ha noen effekt.