Organisasjonen bak V-Label, som er den største merkeordningen for vegansk mat, har kommet med C-Label. De blir den aller første uavhengige aktøren til å sertifisere celledyrket mat i verden.
Annonsering sammenfaller med lansering av kultivert dyremat til hunder: Lanseringen kommer nemlig samtidig som det britiske cellekjøtt-selskapet Meatly annonserer at de kommer til å være den første produsenten av C-Label verifisert celledyrket kylling.
Meatly fikk i fjor godkjent sitt kultivert kyllingkjøtt for salg av britiske myndigheter, og har solgt sine aller første produkter i butikk i år.
For å kvalifisere seg som «C-Label», må produktene oppfylle flere kriterier
- Et dyrefritt vekstmedie må benyttes i produktet.
- All intervensjon og alle prosedyrer som krever dyr må være dokumenterbart nødvendige, smertefrie og stressfrie for dyrene. Dyr skal ikke tas livet av under anskaffelse av celler eller i produksjonen.
- Sluttproduktet skal være GMO-fri, selv om GMOer kan brukes til produksjon.
- Antibiotika skal ikke benyttes, og produkter må være laget i en patogenfri prosess.
- Celle-ekstraksjoner fra levende dyr skal gjøres i et så begrenset omfang, og alle ekstraksjoner må være velbegrunnet. Dyrefrie teknologier bør brukes der det er mulig for å unngå behov for konstante celle-ekstraksjoner.
- Kun «udødeliggjorte» celler er tillatt for C-Label-produkter.
- Produktet må være fri for tungmetaller og plast.
Hva er hensikten med en merkeordning for kultivert kjøtt?
Målet er at sertifiseringen vil bidra til at forbrukere forstår produksjonsprosessen bak celledyrket kjøtt og at den kan bidra til økt tillit og troverdighet blant forbrukere.
Meatly feiret verifiseringen sin fra C-Label, og delte entusiasmen sin på Linkedin:
– Vi er så glade for å se Meatly bli det første selskapet som får C-Label sertifisering! Dette partnerskapet betyr mye for oss, og vi er stolte av å støtte et så viktig steg mot en mer etisk og bærekraftig matfremtid, skrev selskapet på Linkedin.
– Kultivert kjøtt har et enormt potensiale til å fjerne inhuman gårdspraksis, og redusere den negative påvirkningen dagens landbruk har på miljøet vårt, kommenterer Renato Pinchler, grunnlegger av organisasjonen V-Label.
– Å sette en høy standard og dyrke samarbeid på tvers av industrien kan fremskynde overgangen til celledyrket kjøtt og bidra til en mer bærekraftig og etisk matfremtid.
Selv om markedet ennå ikke er så stort og reguleringer må komme på plass, er det hensiktsmessig med en merkeordning.
– Vi vil komme markedet i forkjøpet, og vil derfor ha denne ordningen på plass i påvente av reguleringer for kultivert kjøtt, sier Pinchler.
Mange aktuelle aktører som kunne dratt nytte av merkeordningen etterhvert
I fjor sendte det franske kulturkjøttselskapet Gourmey søknad i juli 2024, mens Mosa Meat (som lagde verdens første burger av kultivert kjøtt i 2013) søkte om godkjenning av sitt kultiverte lab-fett.
Årsaken til at Mosa Meat ber om tillatelse til det kultiverte «dyrefettet», er at i EU må hver ingrediens registreres individuelt, i stedet for et fullstendig, ferdig produkt.
Mosa Meat håper at deres kultiverte dyrefettprodukt kan brukes som en ingrediens i plantebaserte produkter, der det kan å bidra til en enda mer kjøttaktig smak. Fettet er en utrolig viktig del av smaken til kjøtt, da det bidrar til aroma og munnfølelse. Kokosolje, som ofte brukes i stedet, oppfører seg veldig annerledes enn biff-fett.
Prosessen for begge disse selskapene ventes å ta rundt 18 måneder, og Gourmey håper å få levere kultivert foie gras(gåselever), til europeiske restauranter innen 2026.
I USA håper Upside Food å selge sitt andre produkt: Revet kylling, med 99% kyllingceller.
Hvert år tas 70 millioner dyreliv for matproduksjon
Vil du vite mer om hvordan dyrene i landbruket har det?
Les om det på landbruksdyr.no
Når kommer kultivert kjøtt til Norge?
Årsaken til at Storbritannia allerede har kommet i gang med godkjenning av labkjøtt, er at de ikke lenger er med i EU.
Forsker Sissel Rønning, som forsker på blant annet kultivert kjøtt for Nofima, kommenterte i et intervju med Aftenposten at om – og eventuelt når – kultivert kjøtt kommer til Norge vil være avhengig av reguleringer i Europa.1
Mange nordmenn er villige til å teste labkjøtt. I en undersøkelse gjort før og etter covid-19-pandemien oppgav hele 27 prosent av respondentene at de er åpne for å teste slike nye proteiner, mens 30 prosent er noenlunde villige.2
