Kan «et eple om dagen» spare deg for en tur til psykologen, så vel som til legen?
I dag, 10. oktober, er Verdensdagen for Psykisk Helse. Det er en viktig dag å markere, spesielt i en tid hvor statistikker viser at mange sliter med nettopp mental helse.
Det finnes god hjelp å få, både når det gjelder medisiner og som samtaleterapi. Mer fokus på mental helse kan også kanskje forebygge problemer før man i det hele tatt trenger å tenke på å behandle dem. Og nå viser det seg faktisk at del av den forebyggende tilnærmingen kan være en plantebasert diett.
Kan et kosthold uten kjøtt føre til bedre mental helse?
Det hersker liten tvil om at det vi spiser har en stor effekt på vår fysiske helse. Men færre er kanskje klar over at mat (og drikke) også kan påvirke den mentale helsen vår på mange måter – både positivt og negativt.
De senere år har det vært forsket mye på mage- og tarmhelse, og vi vet i dag at det vi spiser er med på å bestemme hvor sunn og variert tarmfloraen vår er – noe som igjen kan ha en svært stor effekt på både fysisk og også psykisk helse. Disse tarmbakteriene vil styrkes eller svekkes basert på hva vi spiser, og forskere har blant annet kommet frem til at spesielt fiber er noe av det aller viktigste man får i seg for tarmhelsens skyld.1
Det vi spiser har en direkte effekt på hjernen vår
Hjernen og tarmen er også koblet sammen via såkalte signalstoffer som tarmbakteriene våre produserer. Signalstoffer er molekyler som kan viderefører nervesignaler i kroppen. Disse molekylene og stoffene produseres i hjernen, men også i stor grad i tarmen.
Faktisk er denne forbindelsen mellom tarmen og hjernen så viktig at forskere snakker om en såkalt «tarm-hjerne akse.» Tarm-hjerne-aksen fungerer da som en samlebetegnelse på kommunikasjonsveiene mellom tarmene og hjernen, hvor kommunikasjon skjer blant annet via nervesystemet, blodet og immunsystemet.
Denne tarm-hjerne forbindelsen har fått mer og mer oppmerksomhet blant forskere de siste årene, og mange tror at den kan spille en viktig rolle for hvordan vi håndterer flere ulike helseproblemer, blant annet IBS, angst og nedstemthet.2.
Noen signalstoffer som serotonin og dopamin, som produseres både i hjernen og tarmen, gjør at vi føler oss oppstemte og fulle av energi – og nyere studier viser at man kan øke produksjonen av disse ved å spise enkelte typer mat.3
Og motsatt – spiser du for lite av enkelte typer mat, vil hjernen produsere mindre serotonin og dopamin, og du kan komme til å føle deg mer nedstemt, trøtt og nervøs enn vanlig.
Så hva viser studier om en link mellom det vi spiser og våre mentale helse?
1. Et kosthold rikt på polyfenoler gir bedre mental helse
Ifølge en studie fra 2020 viser det seg at et kosthold rikt på polyfenoler gir mindre depresjon og bedre mental helse generelt.4
Polyfenoler er en gruppe antioksidanter som finnes naturlig i blant annet planter, frukt, grønnsaker, bær, vin og kaffe. Og ifølge denne studien, som tok for seg 99 voksne mennesker, fant forskerne at de som spiste minst seks matvarer som inneholdt polyfenoler hver dag rapporterte om bedre mental helse og mindre depresjon og andre mentale lidelser.
2. Frukt og grønnsaker gir bedre mental helse – også blant barn
Ifølge en stor studie fra Peru om depressive symptomer som omfattet hele 25.000 mennesker, fant forskere en sterk sammenheng mellom inntak av frukt og grønt og mental helse. Faktisk viste det seg at både frukt og grønnsaker, også når man så på inntak av begge uavhengig av hverandre, hadde en sterk positiv innflytelse på individers psykiske velvære og helse.5
For de som ikke er så glade i å spise frukt og grønnsaker var det dog ikke fullt så gode nyheter – med lite eller ingen inntak av frukt og grønt hadde man over 80 prosent større sjanse for å utvikle symptomer på depresjon.
Også barns mentale helse har godt av frukt og grønt, noe en stor britisk studie nylig viste. For første gang bestemte man seg for å se på hvilken effekt sunne matvaner på starten av dagen hadde å si for den mentale helsen blant barn og unge. For å finne ut av dette, analyserte forskerne data fra nærmere 10.000 skoleelever fra barne- og ungdomsskoler i Storbritannia.
Elevene rapporterte selv om eget kosthold, og måtte svare på ulike spørsmål som skulle kartlegge den mentale helsen deres. Forskerne hadde også tatt høyde for andre faktorer som kunne spille en rolle som for eksempel negative opplevelser i barndommen, samt bo- og leveforhold. Resultatet? Et tydelig sammenheng mellom et godt kosthold med mye frukt og grønt og det å ha det bra psykisk.
– Vi fant ut at det å spise godt var forbundet med bedre psykisk velvære hos barn. Spesielt var dette tydelig blant elever på ungdomsskolen. Jo mer frukt og grønt de spiste, jo bedre var den mentale helsen, uttalte Dr Richard Hayhoe, en av forskerne som var med på prosjektet, i en pressemelding.
Faktisk fant forskerteamet ut at et godt kosthold med mye frukt og grønt hadde like mye eller mer innvirkning på barnas velvære, enn for eksempel det å være vitne til krangel eller vold i hjemmet.
3. Å bytte ut kjøtt med plantebasert mat gir bedre humør og velvære
I en studie fra 2012 gjorde et amerikansk forskerteam et interessant eksperiment: De tok for seg 39 mennesker som alle hadde et tradisjonelt amerikansk kosthold med mye kjøtt og satte de på ulike kostholdsplaner for å se hvilken effekt dette ville a ha på humør og velvære.6
De grupperte de ulike kostholdene som enten vegetarisk, pescetarisk (at man spiser fisk, men ikke kjøtt) og til slutt et kosthold som inneholdt både kjøtt og fisk. Deltakerne fikk beskjed om å fylle ut et daglig spørreskjema om humør, stress og hvorvidt de kjente på bekymringer eller angst. I tillegg skulle de føre en matdagbok, hvor de skrev ned alt de spiste hver dag.
Det skjedde ikke så mye med humøret til de deltakerne som spiste fisk og kjøtt. Men derimot for deltakerne som spiste vegetarkost, og da mye frukt og grønt, skjedde det store forbedringer med humør og velvære etter bare to uker.
Forskerne antok før studien startet at å bytte ut kjøtt med fisk ville vise seg å ha en positive effekt på mental helse og humør, men dette var det ikke tilfellet, og de eneste som så en direkte forbedring var de deltakerne som spise vegetarkost.
