Studie fremhever viktigheten av en rask omstilling til alternative proteiner  

Vinduet for å gjennomføre en overgang fra kjøtt og meieriprodukter til mer klimavennlige produkter, som plantebasert kjøtt eller kultivert kjøtt, blir stadig mindre. Dersom denne overgangen tar lang tid, vil det kreve enda mer drastiske endringer for menneskers kosthold innen 2050.

For å forhindre at matsystemet vårt ødelegger planeten, burde 60 prosent av animalske produkter byttes ut mer plantebaserte eller kultiverte alternativer innen 2050. men det er en hake. Dette burde vi allerede begynt med i 2023, og tempoet er for langsomt.

Det er fordi jo lenger vi venter, jo større må omveltningen bli. Den nye rapporten sier at for å holde seg innenfor budsjettet på 390 gigaton CO2e, er vi nødt å få opp tempoet: Vi må ifølge rapporten bytte ut 100 prosent av kjøtt og meieriprodukter innen 2050 for at matsystemet skal holde seg innenfor grensene for hva klimaet faktisk tåler, og vi må starte i 2025.

– Å forsinke starten av overgangen til helt plantebasert kost til etter 2025 vil resultere i en overstigelse av utslippsbudsjettet, selv med et 100% globalt, plantebasert kost innen 2050, skriver de i rapporten.

Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt?

Matsystemet står for rundt en tredjedel av verdens klimautslipp, hvor mesteparten kommer fra metanutslipp fra storfe, nitrogengass fra gjødsel og karbondioksid som følge av avskoging, hvor beitedyr også fører til avskoging.

– Selv om vi bare fortsetter å spise like mye kjøtt som nå, vil utslippene fortsatt gå opp, fordi det blir flere av oss.

Det forklarte klimaforsker ved CICERO, Bob Van Oort, på et arrangement i regi av Veggisnytt på Arendalsuka.

De mest ambisiøse målene i Norge kommer fra MDG, hvor Frøya Skjold Sjursæther nylig skapte overskrifter for å ha foreslått reklameforbud for kjøtt og redusert kjøttforbruk. Sjursærther står ikke alene med denne holdningen, for hele 41,01 prosent av nordmenn er for at politikerne innfører tiltak mot folks kjøttforbruk.1

Så hvorfor skjer ikke noe?

Hvorfor skjer ikke denne overgangen raskere?

Så hvorfor går denne overgangen så tregt, dersom «vi vet» hva som skal til? En av årsakene er at mennesker foretrekker løsninger som legger noe til, heller enn å ta noe bort. Dette ble blant annet avdekket i en studie fra 2020, hvor deltakere kunne løse en oppgave med både å legge til eller ta bort en legokloss. Legoklossene koster penger, men å ta dem bort koster ingenting. Kun én av fem foretrakk å ta bort en kloss, mens resten la til flere klosser for å løse oppgaven.

I studien påpekes at dette menneskelige biaset er blant årsakene til at vi sliter med å finne løsninger for å stanse å skade planeten.

Dette sees også hvor det brukes penger på et stort prosjekt som metanhemmere, som har en begrenset effekt sammenlignet med å redusere kjøttforbruk.

Metanhemmere kan ifølge Miljødirektoratets beregninger redusere utslipp med rundt 75 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030, samtidig som det koster mer og mangler et økonomisk insentiv. Det koster nemlig rundt 5-8 kroner per ku om dagen, og er heller ikke forenelig med økt beitebruk, da det har vist seg å ha lavere påvirking på utslipp i beitebaserte land som New Zealand. 3

På den annen side, å spise etter kostholdsrådene kan gi utslippskutt på 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030, i tillegg til langt større reduksjon i klimautslipp, samtidig som det gir reduserte helseutgifter på opptil 300 milliarder. 4

Metan er også bare én del av klimautslippene fra storfe, og fokuset på det tar ikke hensyn til helsemessige fordeler med kjøttreduksjon, dyrs lidelse i det industrielle landbruket og økt risiko for zoonoser.