«Kjøttord» for kultivert kjøtt er nødvendige for at europeiske forbrukere vet hva de kjøper  

Det sier en studie utført i 2024 av YouGov på vegne av GFI Europe. Målet var å finne ut av hvordan forskjellige begreper kommuniserer disse faktaene om kultivert kjøtt og sjømat:

• At de ikke er produsert gjennom landbruk eller fiske.
• Ikke laget av plantebaserte ingredienser.
• Sammensatt av det samme som kjøtt og sjømat, og bør derfor ikke spises av allergikere.

I studien har det blitt analysert et utvalg ord og navn på dyrkede produkter, deriblant “kultivert” eller “celledyrket”. I tillegg til beskrivende ord som “laget uten landbruk med dyrehold”, som kan tenkes å være på emballasjen av kultiverte kjøttprodukter, for å finne ut av forbrukernes forståelse av kultivert kjøtt og hvordan disse produktene lages.

Deltakere fra 15 forskjellige land svarte på forbrukerrelaterte spørsmål om kultivert kjøtt og fisk.

Begrepene ble valgt da disse er et representativt utvalg av eksisterende uttrykk som brukes av kulturkjøttbransjen og andre som kommuniserer informasjon om disse produktene i dag.

Alle begrepene ble oversatt til mottagerlandenes språk for å sørge for en robust forståelse av forbrukernes oppfatning.

Å tillatte “kjøttord” vil hjelpe med forbrukernes forståelse, og redusere risiko for allergiske reaksjoner

Resultatene fra studien viser – i alle markedene – at forbrukerne har høyere risiko for å forvirre kultivert kjøtt med plantebasert kjøttprodukter enn med konvensjonelt kjøtt når de har en fullstendig merkelapp.

80 prosent evnet å skille mellom kultivert kjøtt fra konvensjonelt kjøtt når de hadde tydelig merking på fronten av emballasjen, men kun 67 prosent klarte å skille det fra plantebasert kjøtt.

Dette viser at det er et behov for kultivert kjøtt og sjømat å kunne bruke “kjøttord” i produktmerkingen sin for å sørge for at forbrukerne forstår hva produktet er, også for forbrukernes sikkerhet.

Dersom en forbruker med sjømatallergi ikke kan skille mellom kultivert laks og plantebasert, står de i fare for å spise mat de er allergiske mot.

– Lovgivere må gjøre det mulig at man kan bruke kjøttord til merking av kultivert kjøtt – inkludert generiske begreper som fisk og biff – for å gi informasjon om allergener til forbrukerne, skriver GFI Europe.

Negative eller nedsettende navngiving bidrar ikke til forbrukernes forståelse

I forskningen avdekket GFI Europe også at begreper som oppfattes negativt, som “kunstig” eller “laget av syntetisk protein” skåret svakest, og hjalp ikke forbrukene forstå allergenrisikoen fra kultivert kjøtt. Kun 32 prosent oppfattet “kunstig” som å ha noen allergisiko, sammenlignet med det dobbelte for begrep som “kultivert” (55-58 prosent). “Kunstig” og “syntetisk” ble oppfattet som for tekniske, villedende og uappetitlige av forbrukerne.

Forskingen konkluderer med at “kultivert” og “celledyrket” var de tydeligste begrepene av flest forbrukere på tvers av kontinentet, og “laget med cellelandbruk” var aller tydeligst.