Jo, du kan faktisk støtte norsk landbruk helt uten å spise kjøtt 

Det var ikke mye som var overraskende med de nye norske kostholdsrådene da de ble lansert i fjor høst. Ifølge Helsedirektoratet bør vi spise et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, bær, nøtter, linser, belgvekster og fisk. Kjøtt, derimot, og da særlig rødt og prosessert kjøtt, bør man kraftig begrense inntaket av om man vil holde seg sunn og frisk.

Å følge disse rådene vil, ifølge helsemyndighetene, føre til en reduksjon i risiko for mange ulike livsstilssykdommer, samtidig med at kroppen får i seg de næringsstoffene den trenger for å fungere optimalt.

Kunnskap og holdning påvirker matvalg

Men hvordan skal man klare å overbevise folk til å legge om til denne måten å spise på? Vi vet at kunnskap og holdninger til helse og miljø påvirker hvilke matvarer folk handler i butikken, og man vet også at holdninger kan det være tungrodd å få gjort noe med.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBO) gjennomførte nylig en spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn, hvor de så på sammenhengen mellom folks holdninger til inntak av rødt og hvitt kjøtt, fisk, og vegetariske ferdigprodukter.

– Vi var spesielt opptatte av om det fantes en sammenheng mellom støtte til norsk matproduksjon, og kostholdsvalg. Og det gjorde det. Jo mer opptatte folk var av å kjøpe norsk, dess hyppigere var inntaket av rødt kjøtt, forklarer NIBIO-forsker, Anna Birgitte Milford, i en pressemelding.

I spørreundersøkelsen ble deltakerne spurt om hvor enige de var med ulike utsagn, hvor svarene skulle gis på en skala fra en til syv: «Norsk mat er tryggere enn importert mat# (71 prosent svarte fem eller høyere til dette). «Det er viktig å kjøpe norske matvarer for å støtte norsk landbruk» (86 prosent svarte fem eller høyere på dette) og «Norge er et gressland og et best egnet for husdyrprodsuksjon» (59 prosent svarte fem eller høyere på dette.

I tillegg svarte hele 65 prosent av deltakerne i undersøkelsen at de er opptatte av at maten er norsk når de handler.

Deltakerne ble også spurt om kjønn, bosted og holdninger til mat, helse og miljø, og fikk også alle følgende spørsmål:

Hvor ofte spiser du rødt kjøtt, hvitt kjøtt og plantebaserte ferdigprodukter?

Identifiserer du deg som veganer, vegetarianer eller spiser du et kjøttredusert kosthold?

Spørreundersøkelsen, som ble publisert i Elsivier tidsskriftet: Appetite med tittelen: «The impact of consumers’ preferences for domestic food on dietary sustainability» viste at i gjennomsnitt spiser menn mer kjøtt enn kvinner. Det gjorde også folk som bor i distriktene. Men det den i all hovedsak viste, var at nordmenn generelt er opptatte av å spise norsk mat og å støtte norsk landbruk. Men at dette nødvendigvis må bety kjøtt er rett og slett ikke riktig, forklarer Milford.

– Det er mye som er positivt med at så mange nordmenn er opptatte av å støtte norsk landbruk. Men likevel kan resultatet være et tankekors. Det er jo viktig at folk vet at de støtte norsk landbruk også når de spiser mer norsk plantekost. Norske forbrukere kan støtte norsk landbruk ved å spise mer grønnsaker og frukt som er produsert i Norge.

Potensiale for økt produksjon av frukt og grønt i Norge

Der hvor vi i dag importerer 50 prosent av grønnsaker og hele 95 prosent av frukt og bær vi spiser i Norge, finnes det et stort potensiale for å øke produksjonen av nettopp disse varene her til lands, fastslår NIBO. Faktisk viser nyere kartlegging at det vil være mulig å dyrke grønnsaker i mange flere områder av Norge enn hva det gjøres i dag.

– Lagringsteknologien for rotgrønnsaker blir stadig bedre, det samme gjelder for epler, der norske vinterepler kan lagres helt frem mot sommeren året etter at de ble høstet. I tillegg har vi mulighet til å dyrke tomat, agurk, paprika og salat i veksthus hele året. Gartnerhallen, som er den største organisasjonen for norske grøntprodusenter, informerer om at mange grønnsaksbønder ønsker å levere mer, men at det ikke er mulig grunnet manglende etterspørsel. Norske forbrukere kan støtte norsk landbruk ved å spise mer grønnsaker og frukt som er produsert i Norge, forklarer Milford.

Hun forklarer også at småskala grønnsaksprodusenter selger som regel varene sine direkte til kunder i nærmiljøet. Slik det er i dag får disse produsentene lite støtte fra offentlige, slik større bønder gjør.

– Med offentlig støtte vil disse kunne være mer konkurransedyktige og bidra til å øke et variert tilbud av norsk frukt og grønt. Det kan også skape inntekter og arbeidsplasser i distriktene, akkurat som annet landbruk.

Ferdigprodukt fra norsk korn og belgfrukter

Ifølge både norske og internasjonale kostholdsråd burde vi alle spise mer grove kornprodukter og belgvekster som erter og bønner. Dette har NIBO forsket på før, og konkludert med at det er absolutt mulig å dyrke mer av alle disse i Norge. Spesielt har vi gode muligheter her til lands for å dyrke mer korn direkte til menneskemat. Slik er det ikke i dag, hvor så mye som 85 prosent at alt norsk korn som dyrkes går rett til dyrefor.

– Det er mulig å dyrke betydelig mer matvekster enn det man gjør i dag. Norge er altså ikke bare et gressland. En tredjedel av jordbruksarealet er i dag brukt til kornproduksjon som går direkte til dyrefor, forklarer Milford.

Nordmenn spiser for eksempel lite bygg, rug og havre, kornsorter som er spesielt tilpasningsdyktige til norske forhold, og som vi har bedre klima her til lands for å dyrke enn mathvete.

– Dersom folk ønsker å følge kostrådene om å spise mer korn og bønner, og i tillegg ønsker å spise norsk mat, kan man utvikle smakfulle ferdigprodukter av norske råvarer. Da ville det være lettere for forbrukere å velge både plantebasert og norsk. En annen mulighet er å utvikle markedet for vegetariske ferdigprodukter. Det finnes allerede en del vegetariske ferdigprodukter av korn og bønner, med disse er laget av importerte ingredienser. Men det er fullt mulig å lage gode vegetarprodukter av norsk korn, erter og bønner. Etterhvert vil forhåpentligvis flere se på slike produkter som et positivt tilskudd til det kostholdet de har nå, sier Milford.