Hvem er mest åpne for å prøve kultivert kjøtt?
4683 deltagere fra hele Norge svarte på studien, og viser at omtrent 27 prosent av de spurte er villige til å prøve kulturkjøtt, 30 prosent utviser en viss åpenhet, mens 43 prosent er hverken eller. Respondentene ble spurt før og under covid-19-pandemien.
Demografiske faktorer viser tydelige forskjeller i holdninger til kulturkjøtt. De aller mest positive er unge, urbane høyt utdannede menn uten religiøs tilknytning.
Vegetarianere, som ofte fremmes som en potensiell målgruppe for kulturkjøtt, viser faktisk mindre entusiasme: Dette kan skyldes at de anser det som unødvendig eller mistenker at det ikke er etisk nok, skriver forskerne i studien.
Men dersom personer som spiser kjøtt fra dyr og ikke har ønske om å slutte å spise kjøtt, kan det ha mye å si om disse forbrukerne bytter kjøttet sitt med kulturkjøtt, både for klima og for dyrene.
Tillit og politiske skillelinjer avgjørende
Respondenter som har høy tillit til norske matkontroller, er betydelig mer villige til å prøve kulturkjøtt. Samtidig viser studien at tillit til dagligvarekjeder ikke har noen betydelig effekt.
Politisk tilhørighet spiller også en viktig rolle: De som stemmer på mer miljøbevisste partier som Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er i følge studien mer positive til kultivert kjøtt enn velgere fra mer konservative partier.
Hva betyr mest? Oppfattet «naturlighet», helse eller pris?
De viktigste faktorene for forbrukerne når de vurderer kulturkjøtt er hvor naturlig det oppfattes, helsefordeler og pris.
Naturlighet er en av de største barrierene: Mange nordmenn er skeptiske til at kultivert er kunstig fremstilt og ikke «ekte mat». Dette samsvarer med funn fra tidligere europeiske studier som viser at mat som oppfattes som naturlig, har høyere aksept blant forbrukere, skriver forskerne.2
Respondentene som prioriterer sunnhet i kostholdet, er mer innstilt til å prøve kultivert kjøtt. Dette spesielt når de også informeres om potensielle helsefordeler med dyrket kjøtt, som muligheten til å redusere mengden mettet fett og antibiotikabruk i matproduksjon.
Pris er en annen viktig faktor, men prisbevisste forbrukere avviser ikke nødvendigvis produktet. Dette kan tyde på at hvis prisene reduseres til et konkurransedyktig nivå, vil flere være villige til å prøve det.
