Professor i ernæring (102) deler sine 7 beste tips for et langt liv 

Scharffenberg har bare en beskjed når det gjelder røyking og tobakk: Ikke gjør det.

102-åringen, som aldri har brukt tobakk selv, forklarer at farene ved å røyke er vel dokumenterte og har vært kjent helt siden den berømte Surgeon General rapporten kom ut i 1964 i USA.

Tobakk og røyking forårsaker skade på nesten hvert eneste organ i kroppen, og er en av hovedårsakene til for tidlig død fra sykdommer man faktisk kan forebygge, forklarer Scharffenberg.

I tillegg til at han ikke røyker eller bruken annen tobakk, drikker Dr Scharffenberg heller ikke alkohol.

Til tross for at det opp gjennom årene har blitt påstått av det er trygt å drikke litt alkohol, bare man holder seg innenfor en viss grense ukentlig, så sier professoren at dette faktisk ikke stemmer. Ikke når man tar hensyn til at den minimale beskyttende effekten litt alkohol kan ha på enkelte organer eller systemer i kroppen kanselleres ettersom selv et minimalt inntak av alkohol gir økt risiko for mange ulike former for kreft.

Her sier Scharffenberg seg enig med WHO, som påstår at det finnes ingen trygg grense når det gjelder alkohol.

Det er få ting som er like viktig som å være i fysisk aktivitet, sier professoren – spesielt om du er over 40.

– Selv om jeg er professor i ernæring, så mener jeg faktisk at fysisk aktivitet er enda mer viktig enn hva du spiser, forklarer Scharffenberg i en video.

Videre forteller 102-åringen at han mener at den aller viktigste perioden i livet man burde passe på å trene og være fysisk aktiv er mellom 40 og 70.

– Det er nemlig i disse årene man trenger det mest, for dette er en periode i livet hvor man typisk har litt mer tid til å slappe av, folk har litt mer penger, de kjøper mer mat, sitter mer og spiser mer – og dette er ikke heldig.

Professoren sier at når det gjelder fysisk aktivitet, så er han personlig en stor fan av hagearbeid og gåturer hvor man får pulsen opp. Han refererer også til en studie som viser at de som går mer enn 3.2 kilometer om dagen har bare halvparten så stor risiko for å dø tidlig enn de som er mindre aktive.

Faktisk mener Scharffenberg at det er hans aktive livsstil som er årsak til at han har levd såpass mye lengre enn sine nå avdøde brødre.

– Den eneste forskjellen mellom oss var at jeg alltid har hatt en svært aktiv livsstil sammenlignet med dem, forklarte professoren i et intervju med Today.com.

Ett av kjerneprinsippene i Scharffenbergs leveregler, er at det du spiser og hvordan kostholdet ditt ser ut, har svært mye å si både for hvor sunn og frisk du er, og hvor lenge du kommer til å leve.

Og dette innebærer å holde seg til en normal kroppsvekt og ikke være overvektig.

Ernæringsprofessoren anbefaler å spise måltider til faste tider hver dag, og ikke småspise mellom måltider.

– Spis til riktig tid, altså måltider, og ikke spis snop og snacks i mellomtiden. Spis et variert kosthold av naturlig, ren mat, og hold deg til riktig størrelse på porsjonene i forhold til din vekt. Det er alt du trenger å vite, uttalte han i et tidligere intervju.

Scharffenbergs advarer også mot å spise sent på kvelden, og sier at det er sunt med små, naturlige fasteperioder i døgnet. Selv spiser han dagens siste måltid tidlig på ettermiddagen, og så spiser han ikke igjen før ved 6.30-tiden neste morgen.

Dropp kjøtt om du vil leve sunt og lenge, sier ernæringsprofessoren. 

Som medlem i trossamfunnet Syvendedags Adventistkirken, vokste Scharffenberg opp som vegetarianer. 102-åringen har forklarer at han på et tidpunkt gikk litt bort fra dette når han var en rebelsk ungdom, men at han siden han var 20 år gammel ikke har spist kjøtt. Professoren forteller at han i dag følger et helt plantebasert kosthold, og heller ikke spiser fisk, egg eller noen meieriprodukter.

I intervjuer sier Scharffenberg at et vegansk kosthold er optimalt, da å spise kjøtt kan øke risikoen for kardiovaskulære sykdommer betraktelig.

For å leve et sunt, langt liv er det vittig å få bukt med det mettede fettet i kostholdet, sier Scharffenberg. 

Den beste måten å gjøre dette på, ifølge han, er å kutte ut kjøtt. Kjøtt som biff, svin og kylling er hvor folk fleste får i deg det meste de spiser av mettet fett,

Faktisk påstår ernæringsprofessoren at ved å spise et plantebasert kosthold og dermed kutte helt ut animalske proteinkilder, vil man i stor grad kunne unngå alle de kjente risikofaktorene man vet inntak av mettet fett fører med seg, som høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Mange av oss sliter med et voldsomt søtsug,  og da kanskje spesielt etter middag eller utover kvelden. Dette må du få bukt med om du senke risikoen din for både hjertesykdommer og også alle andre plager og helseproblemer man kan komme ut for om man er overvektig. 

Vær varsom med sukker, oppfordrer professoren, og bytt gjerne ut raffinert sukker med søtning fra andre kilder, som frukt, bær eller krem laget på cashewnøtter.