Gå til hovedinnhold

Plantebasert mat er med på å gi beskyttelse mot effekten av mikroplasten vi får i oss 

Trine Jensen-Burke

Oppdatert 17. mars

Mikroplast er et stort – og økende – problem for både naturen og alt i den – inkludert oss mennesker. Faktisk viser nyere forskning at vi i gjennomsnitt får i oss så mye mikroplast hver eneste uke at det tilsvarer et helt bankkort. Og dette, advarer forskere og medisinske eksperter, vet man er dårlig nytt for helsen vår, selv om man ikke til nå vet alt om i hvilken grad og på hvilke måter mikroplast påvirker oss.

Men en ting er helt klart: Mikroplast inneholder tusenvis av skadelige kjemikalier, og vi burde alle, på alle måter det lar seg gjøre, forsøke å å begrense mengden av dette vi får i oss.

Og her er det mange grep man kan ta. For eksempel kan man bruke klær av bomull, lin, bambus eller hamp – med andre ord, klær som er laget av naturlige fibre og ikke at plast. Man kan også passe på å bytte ut skjærefjøler av plast med en som er laget i tre. Og å oppbevare mat i beholdere av glass eller stål i stedet for beholdere (eller lunchbokser) laget av plast. Man kan også la være å kjøpe vann på plastflasker, og heller benytte seg av en termos eller drikkeflaske i glass eller står som man fyller opp med vann fra kjøkkenkranen hjemme.

Et annet grep man kan ta når det gjelder å beskytte seg mot mengden mikroplast man får i seg, er å spise mer frukt, nøtter og grønnsaker.

Faktisk har forskere nå oppdaget at disse kan hjelpe til å redusere effekten mikroplast har på vår reproduktive helse og våre reproduktive organer. Mikro- og nanoplast har gjennom studier nå blitt oppdaget i nesten alle kroppens organer, inkludert sædceller, testikler, eggledere og eggstokker, og kan både føre til lavere egg- og sædkvalitet, samt andre fertilitetsproblemer.

Hvordan virker anthocyaniner?

Ifølge en ny studie kan anthocyaniner, en gruppe fargestoffer som tilhører gruppen av flavonoider, være med på å beskytte organer og vev mot den skadelige effekten mikroplast.1.

Hva er mikroplast?

Mikroplast er små partikler av plast som har størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter.

Mikroplast dannes når større plastgjenstander brytes ned til mindre bestanddeler. Dette skjer for eksempel når gummi slites av hjulene på bilen under kjøring, ved vasking av syntetiske klær (polyester, akryl, polyamid, elastan, spandex, lycra og nylon) i vaskemaskin, når plast som ligger ute brytes ned ved eksponering for sollys, eller når tilsetningsstoffer i plast lekker ut i vann, slik at plasten blir sprø og sprekker opp i små biter.

Mikroplast kan også fremstilles direkte i form av små partikler for å lage medisinske og kosmetiske produkter. Mikroplast fremstilles også direkte for anvendelse i klær, som pussemiddel til bearbeiding av overflater, som byggematerialer og bestanddeler i plastkompositter. Mange typer direkte fremstilt mikroplast havner i omgivelsene via avløp eller lignende, og man har i nyere tid satt strengere krav til direkte fremstilt mikroplast i både EU og USA for å hindre utslipp til luft og vann.

Når plastbitene er mindre enn 1 mikrometer, altså en milliondels meter, kalles de nanoplast. Disse bitene er så små at du ikke kan se dem med øyet. Vi mangler metoder for å ta prøver og analysere disse plastbitene. Derfor mangler det fortsatt kunnskap om mengden nanoplast i miljøet. Mange forskere er ekstra bekymret disse partiklene siden de er så små at de kan komme inn i cellene våre.

(Kilde: Store Norske Leksikon og Miljødirektoratet)

Anthocyaniner er naturlige forbindelser som finnes i mange planter og er med på å gi disse sin karakteristiske farge. Og det er nettopp disse anthocyaninene som ser ut til å gi en viss beskyttelse mot oksidativ skade og betennelsestilstander, som er to av de mest kjente effektene man kjenner til mikroplast kan ha i kroppen vår.

Ifølge studien reagerer disse planteforbindelsene med steroidreseptorer i kroppen som binder kjønnshormoner som østrogener og androgener. Det forskerne fant ut, var at anthocyaninene enten stopper mikroplast fra å reagere med steroidreseptorene eller at anthocyaninene selv har en direkte effekt på disse reseptorene.

Forskerne tror at anthocyaninene på en eller annen måte modererer reseptorene og hjelper til å skape hormonell balanse, noe som er med på å beskytte alle organene som er involvert i fertilitet, fra sædceller til eggstokker med flere.

Hvilke matvarer inneholder anthocyaniner?

Anthocyaniner er et fargestoff, og frukt, grønnsaker og bær som er røde, lilla og blå er spesielt rike på anthocyaniner.

Bær som morbær, bjørnebær, kirsebær og blåbær er rike på anthocyaniner, og det samme er grønnsaker som rødløk, rødkål, auberginer, lilla blomkål og lilla søtpotet. Det samme er sort ris og sorte bønner.

Andre studier har vist at anthocyaniner også kan spille en rolle når det gjelder å senke risikoen for kardiovaskulære sykdommer og nevrogenerative sykdommer, da begge disse gruppene med sykdommer er knyttet til inflammasjon og oksidativt stress. Anthocyaniner kan også være med på å gi bedre tarmhelse, da disse naturlige forbindelsene er med på å støtte de gode bakteriene i tarmen vår.

Les også