Gå til hovedinnhold

‘Planetariske helsekost’ – slik kan det vi spiser være med på å redde jorda 

Trine Jensen-Burke

Oppdatert 02. juni

Det hersker i dag ingen tvil om at planeten vi bor på står ovenfor enorme utfordringer. Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at klimaendringene vi ser nå skyldes menneskers klimagassutslipp.

I tillegg blir vi stadig flere folk på jorda, og forskere er enige om at å skulle kunne produsere mat nok til 10 milliarder mennesker, som det forventes at vi er innen utgangen av 2050, uten å ødelegge planten, det kommer til å kreve store endringer i måten vi spiser og lever på i dag.

Ifølge rapporten Healthy Diets From Sustainable Food Systems, som ble publisert av EAT-Lancet Commission, står menneskeheten ovenfor en stor utfordring med å sikre den stadig voksende befolkningen sunn mat fra bærekraftige matsystemer. Kommisjonen består av 37 ledende forskere fra 16 land, hvor alle har bakgrunn fra forskning på landbruk, bærekraft, jordbruk, klima, og helse.

Men løsningen, konkluderer rapporten, er at vi legger om til en såkalt ‘planetarisk’ kost, som ikke bare vil være det beste for planeten vi bor på, men også for folkehelsen.

Den planetariske helsekosten, forklarer rapporten, innebærer et skifte mot et hovedsakelig plantebasert kosthold, og er spesialutviklet for å besvare spørsmålet om hvordan vi skal kunne produsere mat til 10 milliarder mennesker – uten å overskride planetens tålegrense – innen 2050.

Hva er egentlig et planetarisk helsekosthold?

Hovedprinsipper for et planetarisk helsekosthold:

  1. Overvekt på plantebasert mat
    – Mesteparten av kosten bør bestå av grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø.

  2. Begrenset inntak av animalske produkter
    – Inntaket av rødt kjøtt og meieriprodukter bør reduseres kraftig. Litt fisk og kylling er tillatt.

  3. Lite sukker og bearbeidet mat
    – Reduser sukker, salt og ultraprosessert mat.

  4. Helse og miljø i balanse
    – Dietten er ment å forebygge livsstilssykdommer (som hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt), samtidig som den reduserer klimaavtrykket fra matproduksjon.

(Kilder: EAT, Goodfood.com)

«Maten vi spiser, måten vi produserer den på og hvor mye som går bort i matsvinn har alle enorme konsekvenser for menneskelig helse og bærekraft for planeten vår. Å få dette med mat til på en riktig måte vil være en svært viktig del for at enkelte land skal klare å møte FNs bærekraftsmål og Parisavtalen om klimaendringer.»

En ‘katalysator’ for forandring i matsystemet

EAT er en global, ideell stiftelse etablert av Stordalen Foundation, Stockholm Resilience Center og Wellcome Trust, som fremmes av World Economic Forum. Målet, ifølge stiftelsen, er å ‘katalysere en forandring i matsystemet.’

Med dette mener de: Flytte verden over på et sunt, velsmakende og bærekraftig kosthold, tilpasse prioriteringer av matsystemer for mennesker og planeten, produsere mer av riktig mat fra mindre, beskytte land og hav, redusere matsvinn og avfall radikalt. Og ja, konkluderer rapporten, det er en ambisiøs oppgave, fordi slik som vi for øyeblikket «vokser, transporterer, spiser og sløser med mat, er en katastrofe for miljøet», skriver forskerne.

Til nå har EAT være med på å koble partnere på tvers av vitenskap, politikk, næringsliv og sivilsamfunnet, for å oppnå fem presserende og radikale forandringer innen 2050.

Og nå mener forskerne at de har kommet frem til hva man skal spise for å kunne sikre bærekraftig mat til alle, nemlig planetarisk helsekost. Med andre ord, hovedsakelig bør man spise et plantebasert kosthold som består av grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø. Dette vil ikke bare ha fordeler for egen helse, bekrefter forskerne, men vil ikke minst være mye mer bærekraftig for planeten, da de kreves mye mindre vann og ikke minst et mye mindre areal for å dyrke planter direkte til menneskemat enn å dyrke planter som for til dyr i kjøttindustrien.

Så med andre ord: Kjøttforbruket må ned. Svært mye ned.

– Den viktigste endringen i mye av det vestlige kostholdet [må være] forbruket av rødt kjøtt, og må reduseres til bare 14 g om dagen, noe som tilsvarer 30 kalorier. Dette tilsvarer omtrent en munnfull av en typisk mørbradbiff, sier rapporten.

I stedet for kjøtt, bør belgfrukter, som inkluderer bønner, linser og erter, bør være hovedkilden til protein i et planetarisk helsekosthold. Nøtter nevnes også i rapporten som en god, plantebasert kilde til proteiner.

– Valnøtter, mandler, hasselnøtter og cashewnøtter, er også gode kilder til plantebasert protein, i tillegg til at de inneholder fiber og sunt fett, står det i rapporten.

Frukt er også viktig, og halvparten av hvert måltid burde inneholde frukt av noe slag på et planetarisk helsekosthold.

Det å spise på denne måten ville forhindre 11 millioner dødsfall i året, bemerker rapporten. Dette tilsvarer faktisk så mye som 19-24 prosent av de totale dødsfallene blant voksne, ifølge Verdens økonomiske forum. I tillegg vil man om man følger dette kostholdet sørge for å redusere kostholdsrelaterte tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft.

– Maten vi spiser, måten vi produserer den på og hvor mye som går bort i matsvinn har alle enorme konsekvenser for menneskelig helse og bærekraft for planeten vår. Å få dette med mat til på en riktig måte vil være en svært viktig del for at enkelte land skal klare å møte FNs bærekraftsmål og Parisavtalen om klimaendringer, skriver forskerne.

Bremser global oppvarming og beskytter biologisk mangfold

Et planetarisk helsekosthold vil også bidra til å takle den globale oppvarmingen som er i ferd med å bli katastrofal, konkluderer rapporten. Forskerne legger også til at dette kostholdet, om bare mange nok begynner å spise på denne måten, kan være med på å beskytte dyreliv og biologisk mangfold.

Allerede i 2006 konkluderte en FN-rapport med at kjøttproduksjonen var ansvarlig for 18% av klimagassutslippene, noe som er mye mer enn enn hele den globale transportsektoren sammenlagt.

Det å følge EATs retningslinjer vil også kunne bidra til å beskytte dyrelivet. Kommisjonen oppfordrer til null utvidelsespolitikk av nytt jordbruksland på bekostning av naturlige økosystemer og artsrike skoger, siden matsystemer, hvor man rydder land for å dyrke avlinger, ødelegger naturlige habitater og er den største årsaken til tap av biologisk mangfold.

Les også