Norske åkerbønner kan erstatte kjøtt, øke selvforsyningen og redusere klimautslipp, sier matekspert 

Dette har skapt debatt i Norge, da mange mener at å måtte importere planteproteiner over å benytte seg av kjøtt som er produsert her til lands vil ha en negativ effekt på matsikkerheten her til lands.

Men dette stemmer ikke helt, sier Lilja Palovaara Søberg, førstelektor Mat, ernæring og helse ved Universitetet i Innlandet, som slår et slag for norske åkerbønner, og forklarer at nettopp denne belgveksten kan øke selvforsyningen her til lands, og i tillegg være med på å redusere kjøttforbruk og klimautslipp.

I et nylig intervju med NRK forklarer Palovaara Søberg at man fint kan benytte seg av åkerbønner som erstatning for kjøtt – til og med til den norske folkefavoritten taco, noe lektoren har vært med på å forberede for studentene i universitetets kantine.

Sammen med kollega Thomas Cottis, som er universitetslektor i landbruk og klimakunnskap ved samme universitet, forklarer Palovaara Søberg at de ser et stort potensialet til å benytte seg av åkerbønner som mat.

Åkerbønner som løsning på flere mat- og klimautfordringer

I likhet med de fleste andre vestlige land har også Norge som mål å øke selvforsyningsgraden av mat, kutte kjøttforbruket og kutte klimagasser i landbruket. Dette er selvsagt tre store utfordringer som det ikke finnes noen raske løsninger på. Men kollegaene ved Universitetet i Innlandet mener at åkerbønner kan være en del av løsningen.

På skolekjøkkenet ved universitetet brukes åkerbønner fra Narmo gård i Hamar, som ligger 250 meter over havet.

Lektor i Mat, ernæring og folkehelse Marte Børli har sett nærmere på næringsinnholdet i de norskdyrkede åkerbønnene fra Hamar.

-Hvis har sammenlignet det med andre produkter som fins i butikken nå som hvite bønner, Kidneybønner og andre typer bønnesorter. Da ser vi at åkerbønner kommer best ut med tanke på hvor mye proteiner det er per 100 gram vare, forklarer Børli.

De nye norske kostholdsrådene som kom i fjor sier at vi bør halvere kjøttforbruket. Da må proteinene komme fra andre matkilder. Og der kommer åkerbønnene inn, mener lektoren.

– Hvis man skal redusere kjøttforbruket er det et kjempesupplement.

Mer klimavennlig og bedre matsikkerhet

Børlis kollega Thomas Cottis mener åkerbønner har et enormt potensial som norskprodusert menneskemat.

Han har estimert at potensialet for dyrking av åkerbønner i Norge er på hele 274.000 dekar. I dag produseres det åkerbønner til dyrefor på 48.000 dekar av bønder som ellers har kornproduksjon i Sør-Norge og Trøndelag, noe som betyr at det er mulig å øke produksjonen ganske mye.

Cottis forklarer at om man dyrker åkerbønner på halvparten av det potensialet, kan vi faktisk oppnå tre ting, nemlig øke norsk selvforsyning, halvere kjøttforbruket og redusere utslippene av klimagasser fra jordbruket.

– Da snakker vi om 1,5 mill. tonn per år hvis vi halverer kjøttforbruket, og går inn med åkerbønner. Det er den mest klimavennlige maten vi kan ete. Det er norske åkerbønner.

I Norge har areal som benyttes til dyrking økt fra 9000 dekar til 48.000 dekar de siste ti årene. 90 prosent av all dyrkajord i Norge brukes i dag til å produsere dyrefôr. 60 prosent av maten vi spiser i Norge i dag er importert, mens 85 prosent av alle tilskudd i jordbruket går til husdyrhold, og det aller meste av dette går til storfe og sau.

Men, forklarer Cottis, om man øker produksjonen av åkerbønner, vil man kunne snu om på dette.

På Namo gård gir 1 dekar åkerbønner 21 ganger så mange kalorier og 17 ganger så mye protein som de 35 kg kjøtt som det ellers ville blitt produsert av 1 dekar, brukt til gras og fôrkorn for ammekubesetning.