Det er dyrt å handle mat om dagen, og at matvareprisene har steget kraftig de siste årene, det har de fleste nordmenn merket på lommeboken.
Enda verre blir det når man innser at såpass mye av den dyre maten vi handler faktisk ender opp i søpla. Ifølge de siste statistikkene ligger det totale matsvinnet i Norge på over 450 000 tonn årlig, hvorav husholdningene. det vil si du og jeg og våre egne familier, kjøkken og kjøleskap, står for en betydelig andel. De største kategoriene av matsvinn er ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester. Disse tre kategoriene utgjør store volumer hos alle grossist, i butikk og hjemme i husholdningene.
Og vi i Norge er ikke unike om dette, dessverre.
Hva er matsvinn?
Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat, produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter slaktes eller høstes.
Matsvinn omfatter med andre ord kun spiselige deler av mat som kastes, hvilket betyr at uspiselige deler som ben, kjerner, skall o.l. ikke er å anse som matsvinn.
Matsvinn inkluderer også mat som utnyttes som dyrefôr.
Kilde: Østfoldforskning
Matsvinn som globalt problem
FN har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri blir spist. Dette er problematisk både fra et etisk og miljømessig perspektiv ettersom matproduksjon legger beslag på 37 prosent av verdens landarealer, 70 prosent av ferskvannet og står for 24 prosent av globale klimagassutslipp.
Men det trenger ikke være slik. Ifølge rapporten Klimakur 2030 har reduksjon av matsvinn et utslippspotensial på 1,5 millioner tonn CO2e innen år 2030.
Matsvinn er også adressert under FNs bærekraftmål 12.3, der målet er å halvere matsvinnet målt i kilo per innbygger i dagligvarehandelen og hos forbrukerleddet innen 2030. Faktisk slår FNs klimarapport fast at reduksjon av matsvinn er blant de viktigste klimatiltakene vi kan gjøre – og det er viktig at alle ledd bidrar til å disse bærekraftsmålene oppnås.
Tips for å minimere matsvinnn
Fokuset på matsvinn er økende, både lokalt og globalt. Og det er bra! Alt for mye mat går til spille i Norge – og verden for øvrig – i dag. Men det finnes faktisk måter du enkelt kan sørge for mindre matsvinn – og det beste av alt? Disse tipsene kommer til å spare deg både tid og penger også!
1
Planlegg, planlegg, planlegg
Å kaste mat er ikke bare dårlig nytt for planeten vår, det er også å regelrett kaste penger ut av vinduet, så det alle smarteste man kan gjøre for å forhindre matsvinn er å ha en handleliste når man skal i butikken – og holde seg til denne.
Ved å se over hva man har hjemme før man skal handle mat, og i tillegg planlegge måltider og hva man trenger av mat for de neste dagene unngår man å handle for mye eller å kjøpe noe du allerede har hjemme i skapet eller kjøleskapet. Det aller beste er å ha en ukesmeny, og storhandle til den én gang i uka. Men om du synes det er vanskelig, eller rett og slett ikke har plass i kjøleskapet til å gjøre dette, hjelper det uansett å ha satt opp en ordentlig handleliste før du drar i butikken.
Et annet godt tips er å ikke handle på tom mage. Går du i butikken for å handle når du er sulten, ender du ofte opp med varer du egentlig ikke skulle ha, og egentlig ikke trenger.
2
Oppbevar maten riktig
En stor årsak til matsvinn er at maten ikke oppbevares riktig, og dermed ødelegges eller blir dårlig raskere enn den burde.
Ved å oppbevare maten riktig, slipper du at maten blir uspiselig før holdbarhetsdatoen. Mye frukt og grønnsaker bør oppbevares i romtemperatur for best holdbarhet. For eksempel, ifølge Mattilsynet skal temperaturen i kjøleskapet være fire grader eller lavere. Den lave temperaturen forhindrer bakterievekst i matvarene, og de holder seg trygge lenger.
Pass også på frukt og grønnsaker. Banan skal oppbevares i romtemperatur, poteten skal oppbevares svalt. Og sørg for å ikke oppbevar potet og løk sammen, da modnes poteten raskere. Hold ordren i tørrvarer også, og husk på at ‘best før’ merkede varer som regel helt fint kan spises lenge etter denne datoen også. Det er ofte mat med med lang holdbarhet, som hermetikk og tørrvarer. Bruk sansene og lukt og smak på maten før du kaster den.
Du kan redusere matsvinn ved å oppbevare maten riktig. Foto: Polina Tankilevitch/Pexels
3
Frys det ned
Generelt burde vi bli langt flinkere til å fryse ned ting, spesielt brød og bakevarer, som vi nordmenn kaster svært mye av. Det er faktisk utrolig hva som egentlig kan fryses. Kokt pasta, ris, bønner, ferske erter og purreløk går for eksempel helt fint å putte i fryseboksen. Og moden frukt kan skjæres i biter og spares til smoothie.
Kiloprisen på råvarer er ofte lavere når man kjøper i større mengder. Har du plass i fryseren, kan det være en idé å kjøpe store pakninger og dele det i mindre porsjoner og fryse det. På samme måte kan man lage store porsjoner med for eksempel pastasaus og gryter, og fryse ned porsjoner av dette til senere. Da får man brukt opp råvarene fort, uten at noe går til spille.
4
Vær kreativ med rester
Å bli flinkere til å spise opp rester er noe mange av oss burde jobbe med – og nok en grunn til at det vil lønne seg å planlegge måltider i forveien. Om du vet hva du skal spise til middag fra dag til dag kan man enklere ta vare på rester fra en dag og vite at man får brukt det til enten lunsj eller middag dagen derpå.
En gryte eller pastarett som var middag på mandag, kan fint bli med i matboksen til lunsj neste dag. Ris-restene som var kokt til wok-retten du hadde til middag på mandag kan settes i kjøleskapet og bli til stekt ris eller rislapper på tirsdag – her er det bare å la kreativiteten få fritt spillerom.
Et annet godt tips kan være å innføre en restedag. Om du for eksempel lar torsdag være restedag, så får du brukt opp rester av råvarer og ferdige retter før du handler inn på nytt til helgen.
Tenk nøye over hvordan du kan bruke opp matrester. Foto: Ello/Unsplash
5
Spis et plantebasert kosthold
Ifølge en ny rapport fra av organisasjonen Compassion in World Farming ville vi kunne ha nok mat til to milliarder flere mennesker om korn som ble dyrket ble brukt direkte til menneskemat og ikke som dyrefor til dyr i landbruket.
Rapporten, som har fått navnet Food not Feed: How to stop the world’s biggest form of food waste, peker på at industrielt dyrehold – med andre kjøttindustrien – produserer mer matsvinn enn noen annen sektor globalt. Det hevdes at bruken av korn i dyreindustrien er svært ineffektiv, ettersom bare 3–25 kalorier kjøtt produseres for hver 100 kalorier med menneskespiselig korn som brukes som dyrefôr.
Faktisk, ifølge en nylig studie publisert i American Journal of Health Promotion, er fôr-til-mat kalorikonverteringseffektiviteten for storfekjøtt bare 3 prosent, mens svinekjøtt og kylling ligger bare litt høyere – på henholdsvis 9 og 13 prosent. Forfatterne av studien konkluderte med at «alt konvensjonelt animalsk kjøtt krever mer miljøressurser enn ikke-kjøttalternativer»
Og all denne sløsingen blir betydelig: I en studie fra 2016 fant forskere fra Israel, USA og Sveits at det å erstatte storfekjøtt med et plantebasert alternativ kunne mette så mange som 190 millioner flere mennesker.
En ny rapport peker på kjøttindustrien som en stor kilde til matsvinn. Foto: Tom Fisk
Per i dag blir totalt 766 millioner tonn korn brukt som dyrefôr hvert år verden over. Dette overgår mengden mat som kastes av husholdninger (631 millioner tonn), serveringsbransjen (290 millioner tonn) eller dagligvarehandelen (131 millioner tonn). Med andre ord, dersom korn ikke ble benyttet til å fore dyr i kjøttindustrien ville nesten 15 millioner hektar dyrkbar jord i EU og mer enn sju millioner hektar i USA kunne frigjøres til å dyrke mat for mennesker.
Organisasjonen Compassion in World Farming oppfordrer nå både støttespillere og folk generelt om å signere et åpent brev til nasjonale myndigheter, der de oppfordres til å innføre politikk som prioriterer produksjon av mat til mennesker fremfor dyrefôr. Organisasjonen sier at en overgang til regenerativt landbruk er nødvendig for å forbedre den globale matsikkerheten.
Oppfordringen kommer i etterkant av en rapport publisert av Wageningen University & Research i fjor, som konkluderte med at dagens kjøttproduksjon, og dermed størrelse på EUs husdyrbestand har «store negative konsekvenser» for klimaendringer, biologisk mangfold og mennesker.
