Urbant landbruk kan bidra til 28 prosent av Europas grønnsaksbehov  

Dette står for en tredjedel av regionens nåværende grønnsaksproduksjon. Totalt grønnsakskonsum i Europa er rundt 50-70 millioner tonn i året, mens det produseres rundt 80 millioner tonn årlig, basert på tall fra 2022.

Studien, utført av forskere ved Leibniz Institutt for økologisk urban og regional utvikling, har sett på dyrkbare, urbane områder i 840 europeiske byer i 30 land, og er den største og mest omfattende kartleggingen i sitt slag. 1

Hovedforfatter Stepan Svinstov oppsummerer:

– Våre evalueringer viser at ubrukte områder som tak, hager, grøntområder, samt tomme urbane realer kan bli konvertert til produktive områder for grøntdyrking. Dersom dette gjennomføres, vil det være mulig å supplere 28 prosent av grønnsaksbehovet for 190 millioner europeere.

Både takområder og bakkeområder er vurdert, og det er ikke snakk om bruk av høyteknologisk utstyr. Det skal være så enkelt som å sette opp en blomsterkasse og jord.

Funnene viser at mellom 4 500 og 7 500 kvadratkilometer med urbant landareal kan brukes til dyrking i europeiske byer. 4 500 tilsvarer mer enn hele arealet til øya Mallorca, som er 3 640 kvadratkilometer.

Beregningen av det potensielle landarealet for dyrking er relativt konservativt: Forskerne anslår fra sine beregninger at i snitt 25 prosent av takene er flate, og at det dyrkes i 15-25 prosent av arealet på bakkeplan.

Kan bidra til egenberedskap i byene

Prajal Pradhan fra Universitetet i Groningen i Nederland har bidratt til studien,  påpeker at urbant landbruk ikke er ment å erstatte konvensjonelt landbruk.

– Urbant landbruk bør sees på som et komplement til eksisterente matsystemer, heller enn en fullstendig erstatning av tradisjonelt landbruk, sier Pradhan.

Likevel kan urbant landbruk være et viktig bidrag til desentralisering og egenberedskap. Lokal mat kan gjøre byer mindre avhengige av transport og mer motstandsdyktige i kriser.

Forfatterne trekker frem at potensialet for urbant landbruk varierer veldig, avhengig av faktorer som bygningstetthet, landareal, klima, vann, byplanlegging og lokale lovverk.

Utfordringer sør i Europa er for eksempel fare for vannmangel i perioder med lite regn. I det nordlige Europa er kortere sesonger med mindre sol en utfordring for landbruket. Urbant landbruk faller også innenfor konseptet for byplanlegging som kalles 15-minuttersbyen: Et konsept hvor man har alt man trenger innenfor 15 minutters avstand i gange eller på sykkel.

– Ved å integrere landbruk i byplanleggingen, kan byer forbedre tilgangen på mat, redusere mattransport, styrke nærmiljøet og promotere sunnere kosthold, sier medforfatter Diego Rybski.

– Med gjennomtenkt planlegging og politisk støtte kan taktopper og grøntområder, samt ubrukt landskap bli viktige komponenter for Europas fremtidige matinfrastruktur.

Urbant landbruk i Norge

Norge er ikke bare dårligst selvforsynt med grønt i Europa: Vi er det landet i verden som importerer mest av grønnsakene vi spiser. Grøntnæringen satses lite på i det offisielle, med en satsning på 15 millioner i en treårsperiode hvor det forsøkes å få nordmenn til å spise mer frukt og grønt. Så langt har det vært moderate resultater.

Men det finnes faktisk en offisiell strategi for urbant landbruk, først lansert i 2021 av daværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– Vi kan bruke mange flere arealer til matproduksjon, både på takflater og på bakken. Det er bærekraft i praksis. Urbant landbruk er dessuten verdifullt fordi det skaper viktige møteplasser for folk i alle aldre og fra ulike kulturer, uttalte Bollestad i forbindelse med lanseringen av strategien.

Den politiske oppmerksomheten og strategien overgår likevel de faktiske tiltakene. For til tross for kartlegging og strategi, har har ikke vært noen store nasjonale satsninger på urbant landbruk de siste fem årene.

Det finnes mindre regionale tiltak som er aktive, som Spirende Oslo, Dyrk Bergen, Strategi og bynært urbant landbruk i Telemark.

I flere norske kommuner kan man få tilskudd for å starte en urban hage. Dette gjelder både i Oslo og i Bergen. 2,3

Urbant landbruk trekkes også frem av Miljødirektoratet som et virkemiddel for klimatilpasning.4