Tradisjonell og kulturell mat kan være nøkkelen til at flere velger plantebasert  

Det hevder i alle fall forskerne i en studie fra Universitetet i Stirling. De har sett forbi de typiske tingene vi snakker om når vi snakker om plantebasert mat, som tekstur, næringsinnhold og smak. De har lett etter andre årsaker til at folk ikke velger plantebasert ved å se på i kulturelle forhold og nostalgi.

Det betyr altså at folks tilknytning til å spise kjøtt og animalsk ikke nødvendigvis handler om kjøttet i seg selv, men erfaringer og tradisjoner. Tilgjengelighet av tradisjonelle produkter som vegisterkaker og veganske kjøttpølser, bløtkake, vafler, ribbe og pinnekjøtt kan derfor være viktigere enn tidligere antatt.

Mat er en del av kulturen vår, og kulturen binder oss sammen. Det sosiale er ofte oppgitt som et hinder for folk som ønsker å velge mer vegansk. Siden maten vi deler sammen med andre er knyttet til tradisjon og gode minner, og vi danner meningsfulle bånd til disse minnene. Når vi deler tradisjonsmat sammen, tenker vi ikke på helse eller miljø, men på den sosiale koblingen – og forskerne mener at dette er et undervurdert ledd i arbeidet for å få flere til å velge plantebasert.

– Studien vår viser at kostholdsendringer ikke bare handler om praktiske forhold eller ernæring. Mat er knyttet til identitet, tilhørighet og familielivet, så formidling om vegansk mat og aktivisme må også ta stilling til disse kulturelle tilknytningene, forklarer Aga Kosla, leder for studien, i en pressemelding.

Studien er kvalitativ, altså baserer den seg på dybdeintervjuer med få deltagere: 24 kjøttetere ble spurt om deres holdninger og minner knyttet til mat, som senere ble analysert.

Veganske alternativer kan bidra til å fjerne sosiale barrierer

I Storbritannia er det vanlig å spise kalkun til juletider, og var ansett som nostalgisk mat, knyttet til familiesamlinger, feiring og kulturell identitet. Noen oppgir å være bekymret for hvordan familiemedlemmer ville forholde seg til et plantebasert måltid på hjemmebesøk, og at dette kunne komme til å forstyrre deres delte opplevelser og kulturelle identitet.

Men, til tross for de umiddelbare bekymringene, var deltagerne etter litt betenkningstid mer åpne for plantebaserte alternativer: Etter dypere refleksjoner, var de mer villige til å velge plantebaserte alternativer, spesielt dersom de kunne gjenskape meningsfulle, sosiale opplevelser.

Studiens hovedveileder er Carol Jasper, som er psykolog og etisk veganer.

– Som matkulturer fra fortiden, kan fremtidens mat laget uten kjøtt og andre animalske ingredienser vekke nostalgiske følelser og oppfordre til nye tradisjoner som resonerer med nye generasjoner, forteller Jasper.

Studiens deltagere anså venner som mer fleksible og imøtekommende til et vegansk kosthold, sammenlignet med familie.

Jasper påpeker at tradisjonell mat uten animalske ingrediensert kan redusere disse sosiale barrierene.

Minner fra barndommen kan gjøre kostholdsvaner til en del av folks identitet, og endringer i disse vanene kan bety at man føler at man mister en del av sitt kulturelle lim.

Funnene peker på at kostholdsendringer ikke kun er noe som skjer praktisk eller ernæringsmessig. Disse funnene kan være viktige for utviklingen av plantebaserte alternativer.

Studier tyder på at å ta veganske valg sammen med andre gjør det enklere å holde ved vanene. Å dele et vegansk tradisjonsmåltid kan være en måte å ta bedre valg for dyr og klima, samtidig som man beholder båndene knyttet til tradisjonelle måltider.