Studien er en kohortstudie som undersøkte sammenhengen mellom fire ulike plantebaserte kostholdsmønstre og risiko for død, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft.
Forskernes funn viser at helsefordelene ved et plantebasert kosthold var til stede både ved høyt og lavt innhold av ultraprosesserte matvarer, forutsatt at kostholdet var jevnt over sunt.
Studien viser at kvaliteten på kostholdet er viktigere enn bearbeidingsgrad alene.
Nyanserer bildet av bearbeidede matvarer
I 2024 gikk en tilsvarende studie på rundgang i diverse medier, som ifølge medieomtale, kom til den unøyaktige konklusjonen at plantebasert kosthold kun var sunt dersom det var lite bearbeidet. Denne tolkningen ble utfordret i 2024, blant annet i en analyse av Green Queen.
Denne studien utfordrer denne påstanden. Så hvorfor er denne studien annerledes, og hva er årsaken til 2024-studiens konklusjon?
De to studiene er tross alt basert på stort sett det samme datasettet. Forskjellen er i hvilke spørsmål studiene stiller, som leder til forskjellige konklusjoner.
Studien fra 2024: Hva skjer når en større andel av kaloriene kommer fra plantebaserte UPF i stedet for plantebaserte ikke-UPF?
Studien fra 2026: Hvis et plantebasert kosthold allerede er sunt, spiller UPF-andelen fortsatt en avgjørende rolle?
Den første studien undersøkte plantebasert mat og animalsk mat, og delte dem inn etter bearbeidingsgrad. Her skilles det mellom:
- Plantebasert ikke-UPF.
- Plantebasert UPF.
- Animalsk ikke-UPF.
- Animalsk UPF.
Studien fra 2026 derimot, sammenligner usunne og sunne plantebaserte kosthold, og skiller dem så på hvorvidt de inneholder UPF eller ikke. En person kan derfor spise plantebasert og sunt med høyt inntak av UPF, hvor matvarene er grovbrød, berikede meierialternativer eller annen næringsrik plantemat som er i NOVA 4.
Bearbeidingsgrad og næringskvalitet er ikke det samme. Noen produkter klassifisert som NOVA 4 kan ha høy næringsverdi, mens enkelte NOVA 1-produkter ikke nødvendigvis gjør det.
Studien fra 2024 grupperer matvarer som er svært ulike, som gjør det vanskelig å avgjøre om observasjonene av helseeffekt skyldes bearbeidingsgrad eller kvaliteten på maten.
Kategorien «plantebasert UPF» samlet svært ulike produkter, fra brus, godteri, sprit og industripizza til tofu, kjøtterstatninger og industribrød. Dette gjør det vanskelig å vite hvor mye av den observerte helseeffekten som skyldes bearbeidingsgrad alene, og hvor mye som skyldes næringskvaliteten i produktene.
Brennevin var også inkludert på listen over plantebaserte UPFer. Alkohol har ingen positive helseeffekter, selv med lavt inntak. I tillegg var øl og vin regnet med i den ubearbeidede plantebaserte matkategorien. Dette er heller ikke matgrupper som i dagligtale assosieres med “plantebasert mat”, men det gir et negativt utslag til og med på den lavt bearbeidede plantebaserte siden.
Mange bearbeidede matvarer er assosiert med uhelse, men felles for disse er som regel næringsfattige, som sukkerholdig brus, søtsaker, raffinerte kornprodukter og annen snacks.
Og nettopp kategorien for plantebaserte UPFer er en sammensatt kategori, som inneholder både næringsfattige produkter som brus, godteri, kjeks og chips, og mer næringsrike produkter som industribrød, fiberrike kjøtterstatninger, tofu og berikede plantealternativer.
Berikede matvarer, som soyamelk tilsatt kalsium, havner brått i kategorien for høyt bearbeidet mat, selv om en ubetydelig andel er høyt bearbeidet, og bearbeidingen bidrar til høyere næringsinnhold.
Derfor er gjør denne studien fra 2026 det mulig å få nyansert samtalen om høyt bearbeidede matvarer og plantebasert kosthold.
