Kan man virkelig spise seg yngre? Ja, sier en ny studie, det kan man faktisk – om man bare spiser den rette maten.
Ifølge en studie fra Universitetet i Sydney i Australia så var en kostholdsomlegging på bare fire uker nok til å gjøre at enkelte eldre voksne ble biologisk yngre på kun kort tid. Studiedeltakerne som reduserte sitt inntak av fett og fet mat eller la om til et mer plantebasert kosthold hadde målbare forbedringer når det gjaldt viktige biomarkører som er knyttet til aldring.
De som derimot gjorde få eller ingen endringer på sitt nåværende kosthold så omtrent ingen endringer når det gjaldt biologisk aldring.
Biologisk yngre av plantebasert mat
Studien, som ble publisert i den medisinske journalen Aging Cell, konkluderte med at godt voksne i alderen 65 til 75 erfarte å få reduksjoner i deres estimerte biologiske alder etter bare fire uker på nytt kosthold. Og deltakerne som kuttet inntak av mettet fett og mengden av animalske proteiner de fikk i seg scoret aller høyest på tester når det gjaldt lavere biologisk alder.
Foto: Curated Lifestyle for Unsplash+
Forskerne var ledet av Dr Caitlin Andrews fra Universitetet i Sydney sin avdeling for livsstils- og miljøvitenskap. Men til tross for at funnene fra studien er svært interessante, er forskerne klar på at denne studien bare gir en tidlig indikasjon på at kosthold kan reversere aldring, og at flere og lengre studier trenges for å få et klarere og bedre bilde av hvordan kostholdet vårt kan påvirke biologiske prosesser inne i kroppen.
Til denne studien brukte forskerne informasjon fra 20 ulike biomarkører for å kalkulere deltakernes biologiske alder, deriblant kolesterol, insulin og C-reaktive proteinnivåer.
Hva er biologisk alder?
Kronologisk alder refererer til hvor mange år en person har levd, men biologisk alder reflekterer hvor godt kroppen fungerer, og hvor ‘ung’ eller ‘gammel’ kroppens organer og funksjoner er.
Biologisk alder kan variere stort fra en person til en annen og kommer i stor grad an på generell helsetilstand, livsstil og kroppens evne til å hente seg inn etter perioder med stress eller sykdom.
For å regne ut biologisk alder ser forskere på ulike biomarkører, som er målbare indikatorer på fysisk helse over tid. Disse biomarkørene er ofte sett på som mer riktige å se på enn bare kronologisk alder når det gjelder å forstå helse og forventet levetid.
Den australske studien tok for seg 104 deltakere som alle fikk utdelt en av fire kostholdsplaner de skulle følge. Alle kostholdene hadde til felles at 14 prosent av det totale energiinntaket skulle komme fra proteiner.
To av kostholdene bestod av ‘omnivorisk’ mat. Det vil si at halvparten av det totale protein-inntaket skulle komme fra animalske kilder, mens resten skulle komme fra plantebaserte kilder. De andre to kostholdene var ‘semi-vegetarianske’ – det vil si at minimum 70 prosent av det totale proteininntaket kom fra plantebaserte kilder.
Innenfor disse kategoriene var det også to underkategorier: Enten skulle deltakerne spise et kosthold rikt på fett, men med lite karbohydrater, eller motsatt, ha et lavt fettinntak, men spiser mye karbohydrat-rik mat. Og med dette var deltakerne delt inn i fire grupper: Omnivorisk kosthold (med animalske proteinkilder) med mye fett (OHF), omnivorisk kosthold (med animalske proteinkilder) med mye karbohydrater (OHC), semi-vegetarisk kosthold med mye fett (VHF) og semi-vegetarisk kosthold med mye karbohydrater (VHC).
Deltakerne sin BMI varierte fra 20 til 35. Alle deltakerne var ikke-røykere og hadde ingen seriøse kroniske sykdomstilstander (som type-2 diabetes og kreftformer relatert til dette, øye- eller leversykdommer eller alvorlige matallergier eller intoleranse.
Hvilket kosthold utgjorde størst endring på kroppens biomarkører?
Det forskerne fant, var at deltakerne i OHF-gruppen, altså de som spite et omnivorisk kosthold med mye fett – altså mer tilnærmet lik slik de normalt spiser – så ingen bemerkelsesverdig forandring på sine biomarkører. Med andre ord – dette var ikke kostholdet for å spise seg yngre på.
Foto: Getty Images for Unsplash+
De tre andre gruppene derimot så alle en reduksjon i sin biologiske alder. Den største endringen så forskerne i OHC-gruppen, som spiste et semi-vegetarisk kosthold rikt på karbohydrater, men med lite fett.
Med andre ord, resultatet fra denne studien tilsier at kosthold i aller høyeste grad kan ha påvirkning på biologisk alder, og at dette skjer nesten umiddelbart når man legger om til å spise et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og hvor mer av energi-inntaket kommer fra karbohydrater enn fra fett.
Behov for flere og lengre studier
Men, sier forskerne bak studien, det er viktig å ta i betraktning at dette var en relativt kort studie, og det er dermed uvisst også om disse endringene i kosthold vil føre til en mer varig endring i biologisk alder.
– Man trenger å ta for seg langvarige kostholdsendringer for å kunne danne seg et bedre bilde av hvorvidt kostholdsendringer påvirker oddsen for å utvikle aldersrelaterte sykdommer, uttaler Alistair Senior, som er professor ved Universitetet i Sydney sin avdeling for livsstils- og miljøvitenskap og Charles Perkins Centre, som hadde overordnet ansvar for studien, i en pressemelding.
Dr Andrews, som var hovedforsker på denne studien var enig, men innrømmer at hun også er positivt overrasket over resultatet hun og hennes kolleger kom frem til.
– Det er for tidlig å si noe om at spesifikke kostholdsendringer vil forlenge livet ditt. Men denne forskningen gir en tidlig indikasjon på de potensielle fordelene av kostholdsendringer senere i livet. Fremtidig forskning burde fokusere på hvorvidt de resultatene vi så i denne studien også strekker seg til andre grupper, og også hvorvidt effekten av disse kostholdsendringene er mer langvarig enn det vi hadde mulighet til å finne ut av i denne studien.
