Mange fordeler med økt andel plantebasert mat
Et skifte som dette vil bety store reduksjoner i utslipp, og betydelige folkehelsefordeler innen 2040: Det er snakk om 13–16 prosent mindre bruk av vann, en økning fiberinntak i befolkningen på 71 prosent, og helsekostnadene i Storbritannia kan reduseres med 108 millioner pund per år som følge av økt forbruk av plantebaserte alternativer.
Belgfrukter er det som er spådd høyest vekst, mens presisjonsfermentering kan stå for erstatninger på ingrediensnivå. Presisjonsfermentert eggehvite i bakervarer kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser på opptil 1,6 millioner tonn CO₂e, samt redusert forbruk av ferskvann på 51,5 millioner kubikkmeter – eller nok vann til å fylle 20 600 olympiske svømmebasseng per år.
Tiltaket Plant-Rich Europe, fra blant andre ProVeg, oppfordrer nå dagligvarebransjen i Europa til å ta ansvar for å akselerere proteinovergangen med å øke salgsandelen av plantebaserte proteiner. Målet er at plantebasert mat skal utgjøre 75 prosent av matforbruket innen 2070.
Det forventes at bransjen skal sette målbare proteinmål. Det vil si å måle animalske og plantebaserte andeler i alle matvarer, i både råvarer og på ingrediensnivå.
Initiativet er modellert etter Nederlandske supermarkeders satsing på plantebaserte proteiner: Der har flere kjeder satt sine egne proteinmål til 50-60 prosent plantebasert innen 2030. Myndighetene har selv satt mål om 50 prosent plantebasert mat innen 2030. Flere nederlandske byer har nå forbudt kjøttreklame i offentlige rom, hvor Amsterdam var siste by ut til å forby slike reklamer.