Stor smakstest: Plantebasert baristamelk nærmer seg smaken av helmelk  

Nectars rapport Taste of the Industry gir en god indikasjon på hvor godt plantebaserte produkter innfrir forbrukernes forventninger, og hva som fortsatt mangler. Dette er verdifull innsikt for aktører som utvikler, markedsfører og fremmer plantebaserte alternativer.

Nectar har tidligere testet plantebaserte kjøttalternativer, og funnene viste blant annet at flere plantebaserte nuggets kan måle seg med det animalske alternativet.

Den nye testen viser at noen av de ledende meierialternativene, særlig baristamelk og vegansk fløte, ligger langt foran andre i smaksmessig likhet. For mozzarella og yoghurt er det fortsatt større forskjeller og rom for videre produktutvikling.

Produktene som oppnådde minst 50 prosent «liker» i testen, ble tildelt Nectars Tasty Award. Flere av disse produktene er tilgjengelige i Norge, blant annet plantebasert smør og kremost fra Violife, vegansk Philadelphia og Oatlys fløtealternativ. Rømmealternativet fra Violife er en annen smaksvinner, men er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.

Hvorfor meierialternativer?

Meieriprodukter står for store deler av landbrukets klimagassutslipp: Omtrent 4 prosent av de globale, menneskeskapte utslippene kommer fra meieriindustrien. En overgang til plantebaserte alternativer kan potensielt redusere disse utslippene.

Samtidig anslås det at 68 prosent av befolkningen har redusert evne til å fordøye laktose, som gjør denne delen av matproduksjonen utilgjengelig for mange.

Til tross for at dette er en årsak å kutte i forbruket av meieriprodukter, viser Nectars studie at det ikke er klimahensyn som motiverer forbrukerne til å velge disse produktene.

I stedet er det viktigere å markedsføre med glede, komfort og nytelse, samt proteininnhold. Nectar oppfordrer til å være forsiktig med«fri for»-budskap i markedsføring.

I mange land har plantebasert melk blitt en etablert del av kostholdet. I Tyskland oppgir nesten halvparten av forbrukerne at de velger plantemelk.

Hvordan ble testingen utført?

Testingen ble gjennomført på restauranter i New York og San Francisco. Deltakerne smakte på produktene i realistiske serveringssituasjoner.

Baristamelk ble testet i varm latte, cheddar i ostesmørbrød, kremost på en varm bagel, mozzarella på en pizza og rømme på bakt potet. Melk og iskrem ble testet alene, uten noe ekstra.

Produktene ble vurdert på en skala fra 1 til 7, hvor 1 tilsvarte «misliker sterkt» og 7 tilsvarte «liker veldig godt». Deltakerne vurderte også kjøpsintensjon på samme skala, og vurderte egenskaper knyttet til smak, tekstur og utseende. I tillegg kunne de gi åpne kommentarer.krysset av for eller vurderte egenskaper

Ingen av deltakerne var veganere: 6 prosent var vegetarianere, 3 prosent var pescetarianere, 25 prosent var fleksitarianere og 66 prosent omnivorer.

Hva sier funnene om plantebaserte meierialternativer?

Resultatene blant toppskårerne er lovende. I flere kategorier nærmer plantebaserte produkter seg meieriprodukter på smak. Den best rangerte havrebaserte baristamelken oppnådde smaksmessig likhet med helmelk i testen.

Dette tyder på at plantebasert baristamelk, vegansk fløte og plantemelk i økende grad kan konkurrere med meieriprodukter på smak.

Samtidig er det fortsatt et tydelig kvalitetsgap i gjennomsnitt: Meieriprodukter blir generelt bedre likt enn plantebaserte alternativer, selv om forskjellene varierer mellom kategorier.

Resultatene viser også en sammenheng mellom smak og markedsandel. Kategorien melk, som skårer høyest blant de plantebaserte alternativene, har den klart største markedsandelen. Plantebasert ost, som skårer lavest, har betydelig lavere utbredelse.

Smak fremstår som den viktigste faktoren for videre utvikling av meierialternativer. Et unntak er mozzarella, der tekstur spiller en større rolle for hvordan produktet oppleves.

Sammenlignet med tidligere tester av kjøttalternativer, tyder resultatene på at plantebaserte meierialternativer har kommet lenger i utviklingen. Dette kan blant annet forklares med at slike produkter har vært på markedet i lengre tid.