Torsdag morgen bestemte Bernkonvensjonens stående komite enstemmig å åpne sak mot Norge, etter presentasjon fra NOAH om den aggressive politikken som føres mot kritiske truede ulver i Norge.
– I Norge har vi nå over flere år opplevd en absurd situasjon hvor regjeringen - og Høyesterett - har påstått at det å holde ulven kritisk truet er "i tråd med Bernkonvensjonen", sier leder i NOAH, Siri Martinsen.
Martinsen påpeker at det nå ikke råder noen tvil om at Norge bryter konvensjonen, og må endre kurs.
– Det første regjeringen nå må gjøre er å omgjøre rovviltnemndenes vedtak, slik at det ikke blir skyting av familiegrupper i ulvesonen.
– Det var en overveldende støtte for NOAHs appell om å åpne sak mot Norge. Ni land tok ordet for å åpne sak, og ingen var imot, sier NOAH-lederen.
Enstemmig avgjørelse
NOAHs klage mot norsk ulvepolitikk ble sendt i 2022. Bernkonvensjonens byrå har allerede sendt to kritiske appeller til Norge om å endre den restriktive ulvepolitikken, uten at regjeringen har imøtekommet disse klagene.
Etter presentasjon fra NOAH om den aggressive politikken som føres mot kritiske truede ulver i Norge, vedtok Bernkonvensjonens stående komite å åpne sak mot Norge.
– Norge er nå nødt til å endre praksisen med å holde ulven på kritisk truet nivå med lisensfelling, og legge langt mer vekt på ikke-letale tiltak og sameksistens - slik NOAH har bedt om i mange år, sier Martinsen.
I Norge er ulven kritisk truet, med rundt 45 helnorske individer. Kritisk truet er høyeste og alvorligste grad av truethet, der neste kategori er regionalt utdødd.
Hvert år skytes 20 ulver under lisensjakt.
Foreningen Våre Rovdyr, ved leder Alette Sandvik (til venstre), deltok på Bernkonvensjonens møte i Strasbourg for å støtte NOAHs sak. Her sammen med Siri Martinsen og Katrin Vels, jurist i NOAH.
Noen fakta om NOAH sitt arbeid for ulv
NOAH har tatt opp rovdyrenes sak til hver eneste miljøminister siden 2007.
I 2012 var NOAH en av 25 nordiske miljøorganisasjoner med krav om at de nordiske regjeringene skulle ta et større ansvar for å sikre ulvens framtid.
NOAH arbeider for å hindre uetiske jaktformer, som f.eks. jakt på ulv og bjørn med løs hund.
NOAH har gjennom sitt arbeid i Forsøksdyrutvalget (FDU) utfordret den problematiske massive merkingen av store rovdyr.
NOAH har siden 2013 klaget på vedtak om «lisensfelling» og «skadefelling» på store rovdyr.
I 2018 valgte NOAH å gå til sak mot staten over skyting av ulv inne i ulvesonen.
Overveldende støtte
En rekke land tok ordet etter presentasjonen, og uttrykte sterk bekymring over Norges behandling av ulven. Luxemburg beskrev Norges tilnærming som den mest restriktive politikken blant konvensjonslandene, og et klart brudd på konvensjonen.
Tyskland understreket at nedlisting av ulven som skjedde tidligere i uken, ikke betyr at ulven ikke skal beskyttes, og påpekte at norsk ulvepolitikk er problematisk opp mot konvensjonen.
– Det var en overveldende støtte for NOAHs appell om å åpne sak mot Norge. Ni land tok ordet for å åpne sak, og ingen var imot, kommenterer NOAH-lederen.
Storbritannia, som tidligere i uken stemte mot nedlisting av ulven, uttrykte at nettopp den avgjørelsen gjør det enda viktigere å reagere mot Norge.
– Bernkonvensjonen har nå gitt et klart signal om at norsk ulvepolitikk ikke er i tråd med konvensjonens krav. Både det faktum at ulver ikke får lov til å leve i 95% av landet, og at man med vitende og vilje holder ulven nede på et så lavt antall at det betyr at arten er kritisk truet på norsk rødliste, ble kritisert, sier NOAH-lederen.
NOAH har vært en sentral aktør i rovdyrvernet siden 1990. Den gang var situasjonen kritisk: ulvebestanden talte bare noen titalls individer.
I 2010 arrangerte NOAH en symbolsk demonstrasjon som illustrerte den dramatiske situasjonen: 18 aktivister med ulvemasker, tilsvarende det totale antallet ulver som den gang levde i Norge. Aksjonen skulle vise hvor lav toleransen var for disse dyrene.