I et nylig meningsinnlegg i The New York Times –We Shouldn’t Want to Eat Like Our Great-Great-Grandparents – argumenterer de for at nostalgien rundt «ekte mat» ofte overser hva moderne matproduksjon faktisk har løst. Poengene utdyper de også i Our Hen House sin episode 900, der de beskriver dagens matsystem som et historisk, nærmest mirakuløst gjennombrudd, ikke et forfall.
Moderne matproduksjon og industrialisering har ført til mindre mangelsykdommer
I NYT-innlegget påpeker forfatterne at å spise som før ikke nødvendigvis betyr å spise bedre: Eldre kosthold var preget av knapphet og mangler, hevder de, og underernæring var svært utbredt, som jodmangel og anemi.
Ifølge forfatterne bidro industrialiseringen av landbruket og berikning av matvarer til kraftig reduksjon i blant annet anemi og jodmangel.
Mangelsykdommer som rakitt, skjørbuk eller pellagra ser vi lite av i dagens vestlige samfunn. Det kan du takke det moderne matsystemet for, ifølge Dutkiewicz og Rosenberg.
– Vi er nødt til å slutte å demonisere industriell mat, og heller finne ut av hvordan vi gjør industriell mat bedre, sier Dutkiewicz til Our Hen House, i deres 900. episode.
Om forfatterne

Jan Dutkiewicz
Professor i samfunnspolitikk ved Pratt Institute i New York.
Hans tekster om matindustri, plantebasert mat og kjøtt har blitt publisert i blant annet Vox, The New York Times, The Guardian og The Wall Street Journal.
Dutkiewicz har også bidratt til vitenskapspublikasjoner i blant annet Lancet Planetary Health, Nature Food, Frontiers in Sustainable Food Systems, Journal of Cultural Economy, og Food Ethics.
Gabriel N. Rosenberg
Professor ved Duke University i kjønns-, seksualitets- og feministiske studier.
Har skrevet om kjønnssyn og det animalske matsystemet, og forsker på interseksjonen mellom kjønn, seksualitet og matsystemer. Bidragsyter for Vox og The Guardian.
Spiste ernæringsmessig komplett, ultraprosessert mat i en måned
I boken beskriver Rosenberg et eksperiment der han i en måned utelukkende spiste – eller drakk – Huel, en vegansk måltidserstatter basert på erteprotein, som skal inneholde alle nødvendige næringsstoffer.
Ifølge forfatterne opplevde Rosenberg ingen negative helseeffekter i løpet av perioden. Han skal verken ha lagt på seg eller følt seg dårlig, og fortsatte samtidig med sitt vanlige treningsregime.
Eksperimentet var ment som et motsvar til Chris van Tullekens prosjekt i boken Ultra-Processed People, der Tulleken forsøkte å spise bare ultraprosessert mat i 30 dager, men måtte avbryte før forsøket var ferdig.
Dutkiewicz og Rosenberg mener Tullekens resultater i større grad handler om hvilke produkter han valgte, som ferdigretter, frokostblandinger og lettbrus, enn om ultraprosessering i seg selv.
– Det illustrerer hvor misvisende det er å omtale «ultraprosessert» som en helhetlig dårlig kategori, sier Dutkiewicz i podcasten Our Hen House.
Plantebaserte burgere er bedre enn «rene» kjøttprodukter

De er kritiske til hvordan ultraprosessert har endt opp med å bety «dårlig», og mener kategorien er overforenklet, som de diskuterer i boken. Det finnes mange gode produkter som kan ende opp innenfor kategorien.
– Det betyr jo rett og slett at maten er produsert med ingredienser du ikke ville funnet i et vanlig kjøkken, eller bruker et ekstrakt eller isolater fra et produkt, uttaler Dutkiewicz i podcasten.
Når alt fra en Oreo til en Impossible burger til morsmelkerstatning, mister man overblikket på de faktiske ernæringsmessige kvalitetene til matvarene, mener Dutkiewicz.
Han forklarer videre om misforståelsen rundt NOVA – som ofte skrives som om det er et akronym, men betyr egentlig bare «ny» på portugisisk.
Opphavet til disse klassifikasjonene var et forsøk på å lage en epidemiologisk modell for å kartlegge spisevaner og negative helseeffekter knyttet til visse kostholdsmønstre. Hensikten var å se på kostholdsmønstre på et befolkningsnivå og rent epidemiologisk, men siden modellen beskriver matvarer, har mange begynt å koble modellen med de fire kategoriene til individuelle matvarer. Dette er problematisk, mener de, siden kategoriene er så brede, og visse matvarer er ikke automatisk dårlige, selv om de tilhører en ultraprosessert kategori.
– Vi har fagfellevurderte studier som sier at plantebaserte burgere og andre soyabaserte kjøtterstatninger er bedre for hjertehelsen enn de såkalt «ubearbeidede» kjøttproduktene de skal erstatte, sier Dutkiewicz i podcasten.
Matsystemene kan bidra til forbedringer for både mennesker, dyr og miljø
Løsningen på matsystemet mener de to professorene er enkel – og handler ikke nødvendigvis om ultraprosessert eller «ren» mat.
– Folk må spise mindre rødt kjøtt, fett og sukker, og mer frukt, belgfrukter og fullkorn. Forbrukere bør ta bedre valg når de kan og spise mindre åpenbar søppelmat. Og vi bør bruke det industrielle matsystemet for å gi dem mer av det gode, skriver de.
Å bare spise mer grønnsaker er ikke hele løsningen. De trekker frem hvordan ny og forbedret matteknologi kan gjøre god og næringsrik mat enda mer næringsrik, som plantebaserte alternativer eller kultivert kjøtt, som igjen vil bidra til å bøte på de negative effektene det animalske landbruket har; både for miljøet, men også for dyrene.