Positive nyheter: 10 skikkelig bra ting som har skjedd den siste måneden   

Byrådet i Philadelphia har vedtatt å forby hestedrosjer! Forbudet trer i kraft denne måneden, og brudd vil utløse dagsbøter på 1000 dollar.

Hestene i denne turistindustrien må dra tunge vogner i timevis for så å tilbringe resten av døgnet i trange hestebokser når «arbeidsdagen» er over. Mange steder finnes det ingen regler om hvor lenge hestene kan måtte trekke vogner.

Heldigvis innser stadig flere at denne type underholdning hører fortiden til.  En rekke store byer i USA, England, Mexico, Tyrkia, India, Spania og Canada har innført forbud av hensyn til dyrevelferd. I Norge har NOAH bidratt til å stanse forsøk på å etablere hestedrosjer i Oslo.

Dyretesting av kosmetikk har vært forbudt i EU siden 2013, men fortsatt gjøres dyreforsøk for å kjemikalieteste ingredienser i kosmetikk. Nå har EU-kommisjonen tatt første skritt på veien mot å stanse dette!

Nylig lanserte de et veikart for hvordan dyreforsøk i kjemikalietesting skal utfases. Veikartet kom som følge av et borgerinitiativ signert av over 1,2 millioner innbyggere i Europa. European Coalition to End Animal Experiments (ECEAE), der NOAH er norsk representant, var en av de som sto bak initiativet, og vil følge saken tett fremover.

Selv om EUs veikart har noen svakheter, fordi det blant annet mangler konkrete tidsfrister for når forsøkene skal stanse, sender det et tydelig signal om at alternativer til dyreforsøk skal prioriteres i fremtiden.

Regjeringen vedtok i slutten av juni å verne 35 nye skogområder, som utgjør rundt 35,5 kvadratkilometer.

Vern av skog vil bidra til å oppfylle de nasjonale målene om å bevare et representativt utvalg av norsk natur og ivareta viktige områder for truet og nær truet natur, sier Miljødirektoratet i en pressemelding. 

Områdene som er vernet i denne pakken har stor variasjon i geografi, størrelse og skogtyper. De har et betydelig areal med viktige naturtype, og er en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.

Det er blant annet mange områder med ulike utforminger av rik edellauvskog, og da spesielt mange med utforminger av frisk rik edellauvskog. Vernevedtaket omfatter også flere områder med gammel gran- og furuskog, inklusivt områder med kalkskog og flere områder med rik blandingsskog i lavlandet. I tillegg inngår det blant annet bekkekløfter, sandfuruskog og borenemoral regnskog.

Med dette vedtaket er nesten 5,6 prosent av all skog og 4,3 prosent av den produktive skogen vernet. 

Dyrenes Beskyttelse i Danmark har i over 30 år anbefalt kjøtt- og meieriprodukter via merkeordningen «Anbefalt av Dyrenes Beskyttelse.» Nå avvikler de ordningen. Organisasjonen uttaler at de ikke lengre vil bruke krefter på å promotere slike produkter, men i stedet fokusere på å arbeide for politiske løsninger og strukturelle forandringer som vil bedre livet til dyrene i industrien. Samtidig oppfordrer organisasjonen også til mer plantebasert forbruk.

Å kutte kjøtt er et av de enkleste grepene man kan gjøre for å hjelpe dyrene og miljøet. Det er også i tråd med de nordiske kostholdsrådene som anbefaler at man spiser mest plantebasert mat.

I det som må kunne kalles et av de største enkeltbidragene til havbeskyttelse noensinne kunngjorde regjeringen i Fransk Polynesia tidligere denne måneden av de har vedtatt at landet skal få et nytt marint verneområde.

Området som nå blir beskyttet er enormt, og på størrelse med Frankrike.

Rundt 200 000 kvadratmiles (ca. 520 000 kvadratkilometer) hav som omgir Australøyene og Marquesasøyene – to av de mest biologisk rike øygruppene på jorden – vil få det høyeste beskyttelsesnivået, der gruvedrift, tråling og industrielt fiske blir forbudt.

– Dette bekrefter at Fransk Polynesia er den globale lederen innen marin bevaring. Deres innsats for å bevare havet bør være en inspirasjon for resten av oss, og vise at havet er ikke bare en ressurs vi kan bruke av, men matrisen som opprettholder og bevarer oss alle, uttaler Maël Imirizaldu fra Blue Nature Alliance.

En folkestyrt solkraft-revolusjon transformerer Pakistans strømnett, og markerer det akademikere mener er den raskeste solenergiutbyggingen i verden.

Denne omstillingen har gått fra nesten null til å utgjøre en betydelig del av landets energimiks. Den drives primært av privatpersoner og lokalsamfunn fordi det gir økonomisk mening – spesielt ettersom strømprisene har steget, mens kostnadene for solcellepaneler har falt kraftig. Bare i 2025 importerte Pakistan flere solcellepaneler fra Kina enn noe andre land i verden.

– Vi er vant til energioverganger som skjer fordi myndighetene designer dem, med insentiver, mandater og mål. Pakistans solenergi-boom er det motsatte, kommenterte Jan Rosenow, professor i energi- og klimapolitikk ved University of Oxford i England.

– Her er det ikke det som skjer. Det har ikke vært noen store, offentlige subsidier. Ingen strømretur-ordning. Folk bare gjorde det. Det er sannsynligvis den raskeste utbyggingen av distribuert solkraft noe sted i verden, og den skjedde i stor grad på tross av staten snarere enn på grunn av den.

Vi trenger flere øyne og ører for å avdekke ulovlig jakt mot rovdyr!

Alle de store rovdyrene i Norge er truet, og hvert individ teller. Likevel er de utsatt for storstilt ulovlig jakt. Det er svært viktig å avdekke denne kriminaliteten. Derfor lanserer NOAH et dusørfond på 400.000 kroner for tips om ulovlig jakt på rovdyr!

Ulovlig jakt foregår i det skjulte, organisert i tette miljøer. Dette gjør det vanskelig å etterforske sakene. Ofte er tips den eneste måten å avdekke dem på. NOAH mener det nå er viktig at ulovlig jakt får større oppmerksomhet, og at flere er villige til å tipse.

Gribbpopulasjonene i Sør-Asia, som en gang sto på randen av utryddelse, har gjort et bemerkelsesverdig comeback. Eksperter og naturvernorganisasjoner kaller dette «en av vår tids største bevaringssuksesser.

Gribbene i Sør-Asia, som en gang sto på randen av utryddelse, har gjort et bemerkelsesverdig comeback. Eksperter og naturvernorganisasjoner kaller dette «en av vår tids største bevaringssuksesser».

For noen tiår siden stupte gribbbestandene i India, Nepal og Pakistan, hovedsakelig på grunn av at fuglene spiste kadaver av kveg som var behandlet med det giftige smertestillende legemidlet diklofenak. Etter at dette medikamentet ble forbudt, har artene sakte, men sikkert begynt å hente seg inn igjen.

– 20 år etter det historiske forbudet mot dette legemiddelet ser fremtidens for Asias gribber langt lysere ut. Dette har vært et monumentalt steg for å beskytte deres fremtid og uten tvil sørge for at disse vakre fuglene ikke ble utryddet, uttaler organisasjonen Royal Society for the Protection of Birds.

NOAH har fått medhold i klage på Arendal kommunes vedtak om skadefelling av grågjess. Kommunen innrømmer at tiltaket er i strid med loven. NOAH mener dette må få konsekvenser for alle kommuner i Norge.

Etter at Statsforvalteren opphevet kommunens opprinnelige tillatelse og sendte saken tilbake til ny behandling, har Arendal kommune nå avslått søknaden om skadefelling. I sitt nye vedtak erkjenner kommunen at vilkårene for skadefelling ikke er oppfylt.

Vedtaket inneholder også en oppsiktsvekkende erkjennelse: Kommunen har tidligere ansett skadefelling som et «effektivt» skremmetiltak, men erfaringer viser at dette ikke stemmer. Kommunen konkluderer med at skadefelling ikke er egnet til å stanse eller begrense skadesituasjonen, og skriver: “Da er det ikke skadefelling som er metoden. Så enkelt er dette.”

– Dette bekrefter det NOAH lenge har påpekt: Skadefellingstillatelser gis uten at det er dokumentert at tiltaket virker. Ville dyr skal ikke skytes i yngletiden på bakgrunn av antakelser og dårlige vaner. Skadefelling er et unntak fra hovedregelen om at ville dyr er fredet. Når en kommune nå selv slår fast at skadefelling ikke er et egnet tiltak i slike saker, er det en viktig seier for grågjessene og et tydelig signal om at andre løsninger må tas i bruk, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.

Verdens største viltpassasje av sitt slag, Wallis Annenberg Wildlife Crossing, i California, forventes å være klar nå snart.

Viltpassasjen er bygget som en grønn overgang over den svært trafikkerte motorveien US 101 ved Agoura Hills, nord for Los Angeles.

Prosjektet ble satt i gang for å redde en isolert bestand av fjelløver og andre dyr i Santa Monica-fjellene fra innavl og trafikkdød, og når den står ferdig, skal Wallis Annenberg Wildlife Crossing fungere som en ‘levende bro’ med tusenvis av urfolksplanter og naturlige barrierer for å lede dyrene.