Positive nyheter: 10 skikkelig bra ting som har skjedd den siste måneden   

Som første land i Latin-Amerika innfører nå i disse dager Chile et nasjonalt forbud mot oppdrett av blekksprut.

Lovforslaget, som for øyeblikket er til behandling i kongressens komité for miljø og naturressurser, har bred politisk støtte, og forslaget anses for å ha høy synlighet da både komitélederen og presidenten for representantenes hus i Chile er medforslagsstillere.

Tiltaket er i hovedsak drevet av organisasjon Aquatic Animal Alliance, som begrunner lovforslaget med at blekkspruter er komplekse og intelligente vesener, og at å drive oppdrett på disse dyrene er et grovt brudd på dyrevelferdsloven.

Plastposer fra dagligvarehandelen og butikker ellers har i lang tid vært en av hovedsynderne når det gjelder forsøpling. Og da spesielt forsøpling av hav og strandsoner, noe man vet har en direkte effekt på dyr og dyrelivet i både hav og på land.

Plastposer som ender opp i havet kan gjøre slik at fisk og smådyr blir sittende fast, større fisker og sjødyr kan ta feil og tro at plastposer som flyter i vannet er mat og – ikke minst- plastposer som brytes ned ender opp som farlig mikroplast som både dyr og mennesker tar skade av når vi får i oss nok mengder av det.

Den gode nyheten er at plastposeforbud og plastposeavgifter er nå på plass i svært mange land verden over – og disse fungerer. Ifølge en ny studie fra Universitetet i Delaware og University of Colombia i USA er plastsøppel i strandsoner redusert med så mye som 47 prosent – noe som har en enormt positiv effekt på livet i havet, og på strendene.

I Ungarn som mange andre land verden over florerer det av hjemløse dyr, og med iskalde vintre er det mange dyr som fryser i hjel hvert eneste år.

Men nå har lokale myndigheter i samarbeid med dyrevernsorganisasjoner introdusert et tiltak for å avverge nettopp dette, nemlig tunneler som benytter seg av solcelleoppvarming, hvor hundene kan søke tilflukt på kalde dager og netter.

I praksis fungerer disse tunnelene som passive, soloppvarmede hundehus uten behov for elektrisitet, fordi man bruker isolerende materialer og varmefangende overflater som holder innvendig temperatur betydelig høyere enn ute.

Ifølge nye tall deltok hele 30 millioner mennesker på Veganuary i januar 2026. Den ideelle organisasjonen med samme navn har siden oppstarten i 2014 oppfordret folk verden over til å prøve seg på et plantebasert kosthold i hele januar, og hvert år blir konseptet bare større og større.

Og i år slo Veganuary alle rekorder når hele 30 millioner mennesker fra hele verden deltok på utfordringen om å kutte kjøtt og alle andre animalske produkter i en hel måned.

Allerede i forkant av januar 2026 viste tall at så mange som en tredjedel av briter planla å ta del i årets kampanje. I fjor var deltok nesten 26 millioner verden over på Veganuary, og hele 80 prosent av disse uttalte i etterkant at de ønsker å fortsette å spise plantebasert.

I et forsøk på å redde og bevare verdens største korallrev, Great Barrier Reef i Australia, benytter australske forskere og marinebiologer seg nå av KI-roboter (eller systemer) for å plante korallyngel helt presist der hvor det trenges der hvor revet er dødt eller skadet.

Restaurering av korallrev er en stor jobb, og på en skala som ved Great Barrier Reef er dette ikke en jobb som kan utføres effektivt nok av mennesker, sier forskerne om prosjektet.

Skogen er hjem for mange dyr. Om våren og sommeren er disse dyrene ekstra sårbare, fordi de bygger reir, lager bo, legger egg og får unger. En undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av NOAH viser at hele 65 prosent av nordmenn mener hogst bør være forbudt i denne sårbare tiden.

I Norge drives det omfattende flatehogst hele våren og sommeren, og næringen innrømmer selv at de ikke vet hvor mange fugler og dyreunger som dør på grunn av hogsten.

Forskere omtaler flatehogst, hvor store flater i skogen hogges helt ned, som en medvirkende årsak til at mange av Norges dyrearter er truede, og praksisen er lov selv i yngletiden. Over 90 prosent av hogsten i Norge er flatehogst, og flere dyrearter står i fare for å utryddes, nettopp fordi hjemmene deres blir totalt ødelagt. Selv om naturmangfoldloven skal beskytte både egg og dyreunger i yngletiden, så blir flatehogst fortsatt tillatt.

Du kan hjelpe dyrene ved å signere vår underskriftskampanje mot hogst: https://www.dyrsrettigheter.no/ville-dyr/underskriftskampanje-mot-hogst/

En gledens dag for verdens havskilpadder.

Ifølge nye tall viser det seg nå at etter mange år med tiltak for bevaring er ikke den grønne havskilpadden lengre utrydningstruet.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) har oppdatert sine lister og konkludert med at etter flere tiår med strategisk bevaringsarbeid står ikke lengre grønne havskilpadder i noen umiddelbar fare for å bli utryddet.

Tiltak som har vært gjort for å bevare og øke bestander har blant annet inkludert å beskytte hunnskilpadder som kommer på land for å legge egg, og utvide lokale beskyttelsestiltak for å redusere antall egg som stjeles eller ødelegges. I tillegg har det vært lagt ned mye arbeid i å utvikle fiskemetoder som minimerer risikoen for å fange havskilpadder i fiskenett.

I løpet av de siste 10 årene har den globale pelsproduksjonen falt med hele 85 prosent, mye takket være bredere kunnskap og mer oppmerksomhet rundt dyr og dyrevelferd og en motebransje som i større og større grad tar avstand fra pels.

Allerede i mars i år skal EU debattere et forbud mot pelsoppdrett, noe som kommer etter mange års lobbyvirksomhet og press fra dyrevernsorganisasjoner over hele kontinentet. Bare i EU har pelsproduksjonen falt med 86 prosent i løpet av de siste 10 årene, og på verdensbasis har produksjonen falt med lignende tall. Per i dag regner man med at det er omtrent 1000 pelsfarmer som fortsatt er i drift i Europa.

Årlig må så mange som 34 millioner hannkyllinger bøte med livet på sin første levedag i eggindustrien i Italia.

Men snart er denne grusomme praksisen over, og den italienske regjeringen publiserte nylig nye retningslinjer som sier at innen utgangen av 2026, så skal dette ikke lengre forekomme. Seieren for hannkyllingene er mye takket være arbeidet organisasjonen Animal Equality har lagt ned i saken, og fra og med 1. januar 2027 må eggprodusenter i Italia benytte seg av teknologier som kan avgjøre kjønn på kyllinger før de klekkes.

Dyrevernsorganisasjoner over hele Europa jobber nå mot at dette skal bli standard for hele EU, slik at ingen flere hannkyllinger skal måtte kvernes eller gasses i hjel på sin første levedag.