Gå til hovedinnhold

Nye tall: Nordmenns forbruk av rødt kjøtt stuper, og salget av grønnsaker går opp  

Trine Jensen-Burke

Oppdatert 26. november

I dag, onsdag 25. november, la Helsedirektoratet frem den årlige rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» for 2025 og tallene viser flere tydelige trender når det kommer til hva nordmenn legger i handlekurven og spiser til frokost, lunsj og middag.

Det er tydelig ifølge den nye rapporten at flere ting er i endring i det norske kostholdet, til tross for at vi dessverre fortsatt er nokså langt unna å nå de nasjonale kostholdsrådene.

Det positive først: Nordmenn spiser i dag mindre rødt kjøtt enn det man har gjort her i landet på 25 år. Og vi spiser stadig mer grønnsaker, til tross høye priser. Faktisk spiste vi i 2024 77,7 kilo grønnsaker per person. Det er hele 5,6 kilo mer grønnsaker per person per år sammenlignet med i 2023, altså året før. Men vi har faktisk vært enda bedre for bare et tiår siden, for i 2014 spiste nordmenn i gjennomsnitt 78,6 kilo grønnsaker per person i året.

Mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt

Ifølge tall fra Helsedirektoratet har forbruket av rødt kjøtt vært synkende siden 2022, og trenden fortsetter. I 2024 var nordmenns inntak av rødt kjøtt det laveste det har vært på 25 år. Dette er en positiv utvikling og helt i tråd med anbefalinger i både nasjonale og internasjonale kostholdsråd.

Samtidig viser tallene fra den nye rapporten av grønnsakforbruket og forbruket av sammalt mel noe opp, noe helsedirektør Cathrine M. Lofthus ser på som en svært positiv trend.

– Det gledelige er at vi ser at forbruket av grønnsaker går opp. Og over tid så går også forbruket av sukker ned, og forbruk av rødt kjøtt går ned. Vi er ikke der vi skal være, men vi vil allikevel glede oss over at det er noe positiv utvikling.

Nærbilde av hånden til en kvinne som spiser en vegetarisk gryte og drikker en smoothie.
Nye tall viser at nordmenns kostholdsvaner er i endring. Foto: Blue Bird

I en pressemelding om den nye rapporten sier Lofthus:

– Å spise mer grønnsaker, sammen med mer frukt, bær og grove kornprodukter, er noe av det viktigste man kan gjøre for å ha et sunt kosthold.

I tillegg til at vi spiser mer grønnsaker, går forbruket av sukker og rødt kjøtt ned. I 2024 spiste vi «bare» 45,5 kilo per person. Fra årtusenskiftet og frem til 2019 pleide tallet å ligge på rundt 50 kilo. Et for høyt inntak av rødt kjøtt er koblet til hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer, ifølge både Helsedirektoratet og også Verdens Helseorganisasjon (WHO), som anbefaler maksimalt 350 gram rødt kjøtt per uke. De anbefaler også å et minimum av inntak av bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.

– Det at forbruket av rødt kjøtt går ned er veldig positivt, sier helsedirektøren.

Hovedfunn i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i Norsk Kosthold 2025

  • KORN: Kornforbruket har gått ned over tid, og er lite endret fra 2023 til 2024.
  • GRØNNSAKER: Fra 2014 til 2024 er grønnsaksforbruket redusert med 1 prosent, men forbruket har økt fra 2023 til 2024.
  • FRUKT OG BÆR: De siste ti årene har forbruket av frukt og bær gått ned med 15 prosent. Fra 2023 til 2024 har forbruket endret seg lite.
  • FISK OG SJØMAT: Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 18 prosent siden 2014. Fortsatt nedgang i 2024.
  • KJØTT: Engrosforbruket av kjøtt økte betydelig fram til 2008 og holdt seg siden rundt dette nivået fram til 2022, med unntak for pandemiårene da det var høyere. Kjøttforbruket gikk ned i 2023, og endret seg lite fra 2023 til 2024. Fra 1999 til 2019 har forbruket av rødt kjøtt stort sett holdt seg mellom 49 og 51 kilo per person per år, men det gikk ned til 45,8 kilo per person i 2023, og ytterligere ned til 45,5 kilo i 2024. Forbruket av hvitt kjøtt er omtrent doblet de siste tjue årene. I 2024 gikk forbruket noe opp.
  • SUKKER: Engrosforbruket av sukker har gått mye ned over tid, og gikk ned med 13 prosent fra 2014 til 2024. Fra 2023 til 2024 har sukkerforbruket endret seg lite. Sukkerforbruket har ligget på ca. 24 kilo per person per år siden 2022.Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde ca. 14 energiprosent i 2010. Det har siden gått ned og holdt seg på ca. 12 energiprosent siden 2020.
  • METTET FETT: Fortsatt ikke nedgang for mettet fett. Siden 2015 har innholdet av mettet fett ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og var ca. 15 energiprosent i 2023 og 2024.

Kilde: Helsedirektoratet og NRK

Lofthus forklarer at Helsedirektoratet for første gang i år har med tall om nordmenns forhold til kostholdsrådene, og i hvilken grad vi både har kjennskap til hva disse sier og i hvilken grad folk flest følger disse når de handler inn mat.

– Det som også er gledelig, er at det er flere som kjenner til kostrådene våre. Og det synes vi er bra, sier Lofthus, som legger til at det er tydelig at stadig flere nordmenn forsøker å gjøre positive endringer i kostholdet sitt.

– De fleste er enige i påstander om at de prøver å spise mer grønnsaker, frukt og bær, og mindre snacks, søte bakervarer og godteri.

Videre kommer Lofthus med en klar oppfordring til nordmenn:

– Velg mest fra planteriket, og spis med glede. Vi må passe på at vi fortsatt har gleden rundt måltidet, og at vi klarer å bruke sunn fornuft, men spise sunt, og alt med måte. Vi vet jo at sukker ikke er så bra, men jeg vil slå et slag for lørdagsgodtet. Det går an å velge noe usunt innimellom, men da med måte.

Negativ utvikling når det gjelder frukt og bær

Dessverre viste tallene i den nye rapporten at nordmenns forbruk av både frukt og bær har gått ned de siste årene, noe som er i strid med hva nasjonale og internasjonale kostholdsråd forteller oss at vi burde gjøre. Dette bekymrer Helsedirektoratet.

– Det er en utvikling som bekymrer oss, røper Lofthus, som også kan røpe at nordmenn fortsatt får i seg altfor mye mettet fett.

– Det går feil vei når det gjelder forbruk av frukt og bær. Så det er ikke positivt.

Fat med frukt som ligger i en vinduskarm.
Nordmenn spiser mer grønnsaker, men fortsatt ikke nok. Og vi burde alle spise mer frukt. Foto: Yelena from Pexels

Her mener helsedirektøren at pris kan ha mye å si, og at nettopp kostnad og matbudsjett kan ha mye å si når det gjelder hva nordmenn velger å legge i handlekurven.

– Vi blir bekymret når vi ser at det er prisene på det usunne som går ned og prisene på det sunne som øker, forteller Lofthus til NRK, men understreker at mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker i alle fall er positive tall å ta med seg fra den nye rapporten.

– Det er en del positive utviklingstrekk som viser at en del ting går i riktig retning.

Les også