Ny studie viser at én måned på vegansk kosthold bremser biologisk aldring

Trine Jensen-Burke

Oppdatert 24. august

At kosthold og helse henger sammen er vel ikke akkurat noen nyhet. Men at det å legge om til et plantebasert kosthold skulle kunne regelrett føre til endringer i menneskers epigenom i løpet av bare noen få uker, ja, det overrasket forskere av en ny studie.

Det var nemlig ved University of California San Diego and Universitetet i Freiburg i Tyskland at man bestemte seg for å se nærmere på hvordan et vegansk kosthold kunne påvirke menneskers helse og forventet levetid. Og det de kunne konkludere med etter endt forsøk, var at å spise et plantebasert kosthold i en måned kan faktisk endre kroppens epigenetiske landskap såpass mye at ting som inflammasjon og biologisk aldring ble påvirket, og til og med redusert – på bare fire uker.

Det vi spiser påvirker epigenomet

Det har lenge vært kjent at maten vi spiser kan ha påvirkning på risikoen vi har for å utvikle mange ulike livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og også flere ulike typer kreft. Men likevel har det seg slik at forskere bare så vist har begynt å forstå hvordan kostholdet vi spiser påvirker epigenomet – samlingen av alle kjemiske merker som sitter på DNA-et vårt og styrer hvilke gener som slås av eller på, uten å endre selve DNA-koden.

Godt voksen kvinne som lager smoothie — Foto: Getty Images for Unsplash+

For å undersøke disse effektene analyserte forskere genomomfattende DNA-metyleringsmønstre i blodprøver fra 48 friske voksne som deltok i studien. Etter en uke på samme standard-kosthold ble gruppen delt i to, hvorav den ene gruppen spiste et helt vegansk kosthold, mens den andre gruppen spiste et kosthold med mye kjøtt og animalske produkter.

Begge gruppene fikk utdelt mat som tilsvarte et likt antall kalorier per dag, noe som gjorde det mulig for forskere å isolere effektene av kostholdssammensetningen fremfor vekttap.

Kosthold påvirker genene våre

Ifølge den randomiserte kliniske studien, som ble publisert i journalen MedComm tidligere denne måneden, viste at deltakerne som ble tildelt et vegansk kosthold, sammenlignet med et kjøttrikt kosthold, opplevde endringer i DNA-metylering – en biologisk prosess som regulerer om gener er mer eller mindre aktive – som var knyttet til immunfunksjon, metabolisme og til og med ‘kreftrelaterte signalveier.’

– Våre gener er ikke vår skjebne. Det mest bemerkelsesverdige vi så fra denne studien er ikke bare det at ett kosthold er bedre enn et annet. Men det at epigenomet reagerte på en målbar måte på bare fire uker, uttaler professor Jerome Mertens, som er førsteamanuensis i nevrovitenskap ved UC San Diego School of Medicine og en av hovedforskerne ved den nye studien. Han legger til:

– Fordi dette viser at biologien vår er langt mer dynamisk – og mottakelig for de små og store valgene vi tar i hverdagen – enn vi ofte tror.

Forskerne undersøkte mer enn 800 000 metyleringssteder over hele genomet før og etter kostholdsendringene. I stedet for å se etter endringer i individuelle gener alene, fokuserte forskerne på bredere biologiske mønstre som endret seg etter kostholdsendringene.

«Våre gener er ikke vår skjebne. Det mest bemerkelsesverdige vi så fra denne studien er ikke bare det at ett kosthold er bedre enn et annet. Men det at epigenomet reagerte på en målbar måte på bare fire uker. Fordi dette viser at biologien vår er langt mer dynamisk – og mottakelig for de små og store valgene vi tar i hverdagen – enn vi ofte tror.»

Ifølge forskerne fant de også bevis for at et vegansk kosthold endret hele immunforsvaret ved å senke generell inflammasjon i kroppen.

DNA-metyleringsanalyser forutså lavere andeler nøytrofiler – immunceller som driver betennelse – og høyere andeler CD4-T-celler, som bidrar til å regulere immunresponser. Disse anslagene stemte godt overens med blodcellemålinger som ble samlet inn under den opprinnelige kliniske studien.

– Dette var med på å fortelle oss at vi her ikke bare så forandringer på en dataskjerm, men at vi faktisk så reelle og meningsfulle biologiske endringer hos de studiedeltakerne som la om til et plantebasert kosthold, uttalte Lukas Karbacher, doktorgradsstudent i nevrovitenskap ved UC San Diego School of Medicine og førsteforfatter av studien.

Vegansk kosthold har beskyttende effekt mot enkelte krefttyper

I tillegg til immunsignaler, fant forskerne at det plantebaserte kostholdet var knyttet til økt promotermetylering i gener som er involvert i flere kreftrelaterte og cellevekstrelaterte signalveier. Økt promotermetylering kan redusere aktiviteten til gener i signalveiene, noe som tyder på at kostholdet kan påvirke cellulære prosesser som gjelder vekst og celledeling.

Forskerne fant også endringer som samsvarer med redusert aktivitet i signalveier for fettmetabolisme (lipidmetabolisme) og økt aktivitet i signalveier knyttet til insulinsignalering, DNA-reparasjon og cellulære stressreponser.

Men aller mest spennende, ifølge forskerne selv, er kanskje funnene de gjorde som gjaldt biologisk aldring. For å undersøke dette så forskerne på biologisk alder ved hjelp av epigenetiske klokker, en matematisk biomarkør som anslår en persons biologiske alder basert på DNA-metyleringsmønstre i stedet for antall levde år.

To klokker som var laget for å forutsi fremtidig helse ble også benyttet, og tydet på at deltakerne som fulgte et vegansk kosthold opplevde en langsommere biologisk aldring i løpet av tiden studien varte.

En tredje klokke, som var tilpasset for å forutsi kronologisk alder i stedet for helseutfall, viste et annet mønster. Og dette, forklarer forskerne, viser at epigenetiske klokker måler ulike sider ved aldring.

Godt voksen dame som skjærer grønnsaker — Foto: Curated Lifestyle for Unsplash+

– Disse funnene bekrefter ideen om at ikke all mål på biologisk aldring fanger ser på samme biologi. Klokkene som er knyttet til sykdomsrisiko og generell helse pekte konsekvent i samme retning, noe som tyder på at kostholdsendringene påvirker prosesser knyttet til helse mer enn bare det faktum at tiden går og at man eldes, sier Mertens.

Forskerne er klare på at det må tas hensyn til at dette var en relativt liten studie som involverte 48 friske voksne, og at studien bare varte i en måned totalt. Og fordi de observerte endringene i DNA-metylering var små og spredt over hundretusener av ulike områder i genomet, så vil det trenges både større og lengre studier rundt nettopp effekten av kostholdendringer på biologisk aldring og sykdomsrisiko.

– Denne studien vil nå være med på å bidra til stadig økende bevis for at kosthold og ernæring kan forme biologi på et molekylært nivå, forklarer Max Storz, lege ved University of Freiburg Medical Center og medforfatter av studien. Han legger til:

– Det neste steget er å forstå om disse endringene varer over tid. Vi må også finne ut av om disse endringene fører til bedre helse på sikt. Dette vil kreve større studier, men funnene vi har gjort her gir et godt grunnlag.