Vi nordmenn drikker stadig mindre kumelk, en trend som har pågått i et par tiår allerede. Allerede i 2017 ble det rapportert om en sterk økning i salget av plantebaserte drikker, og stadig flere av oss har byttet ut melk fra kyr med plantebaserte melke-alternativer som soyamelk, mandelmelk, rismelk eller havremelk.
Særlig sistnevnte er populær, og da kanskje spesielt til å ha i kaffen. Et godt eksempel er den ekstreme populariteten til svenske Oatly, og da særlig deres Barista havredrikk, som mange har lagt sin elsk på til latten eller cortadoen.
Sunt å bytte fra ku til havre?
Nylig ville en gruppe norske forskere ved Universitetet i Bergen finne ut av om det faktisk har noen helseeffekt å bytte ut kumelk med havremelk. Og etter å ha rekruttert 33 unge, friske kvinner (hvorav 32 fullførte studien), innrømmet forskerne at de hadde latt seg overraske av resultatet.
For å utføre studien ble deltagerne ble tilfeldig delt i to grupper, som enten drakk seks desiliter havredrikk eller seks desiliter lettmelk daglig i fire uker. Alle var vanlige kumelkdrikkere før studien startet. Havredrikken som ble brukt, var beriket med blant annet jod, kalsium, vitamin D og B12.
Ifølge førsteamanuensis Hanne Rosendahl-Riise, som var hovedforfatter bak studien, var det spesielt to ting hun og hennes kolleger var på jakt etter: Kolesterol og jodstatus.
Melk er nemlig en viktig kilde til jod i norsk kosthold, og nettopp derfor ville forskerne undersøke om jodstatusen ble like godt ivaretatt med jodberiket havredrikk som med lettmelk.
Og studien, som var publisert i den medisinske journalen Nutrition Journal i april i år bekreftet at det ble den i aller høyeste grad, et resultat som ‘overrasket’ forskerne.
– Studien viste at jodstatusen var like god i begge grupper etter fire uker. Det er ikke undersøkt tidligere, uttaler Rosendahl-Riise, som også bekreftet at forskerne også fant forskjeller i kolesterolet mellom de to gruppene.
Bedre kolesterolnivåer med havremelk
Rosendahl-Riise forklarer at etter fire uker var det ingen forskjell mellom gruppene i HDL-kolesterol eller triglyserider. Totalkolesterolet og LDL-kolesterol , derimot, var lavere hos dem som drakk havredrikk enn hos dem som drakk lettmelk.
Det er høye LDL-nivåer over tid som er kjent for å øke risikoen for åreforkalkning og hjerte- og karsykdom.
– Dette overrasket oss, forklarer den norske forskeren, som understreker at deltagerne hadde verdier innenfor normalområdet både før og etter
studien.
Hun legger til:
– Deltagerne var unge og friske, og dermed i en lavrisikogruppe. Derfor hadde vi ikke forventet at det ville ha noe å si for dem.
Rosendahl-Riise forklarer at havredrikken som den ene gruppen i studien drakk inneholder betaglukan, et vannløselig fiber fra havre som ved tilstrekkelig inntak kan bidra til å senke LDL-kolesterol. Samtidig hadde havredrikken en annen næringssammensetning enn lettmelken: Den inneholdt mindre mettet fett
og protein, men mer karbohydrat og fiber pr. 100 milliliter.
Forskerne kan ikke si sikkert hva som forklarer LDL-nedgangen.
– Det blir spekulasjoner, for det har vi ikke undersøkt. Men jeg tenker at det er en blanding av de to mekanismene: mindre mettet fett og betaglukan, forklarer forskeren.
Et godt alternativ for unge, friske voksne
Rosendahl-Riise poengterer at studien ikke var et «rent bytte» av melketype for alle. Flere deltagere drakk mer enn de pleide, fordi begge grupper skulle drikke seks desiliter daglig (det daglige anbefalte inntaket, om man ikke får i seg andre meieriprodukter). Og dette, forklarer hun, gjør det vanskeligere å si nøyaktig hva som forklarer LDL-nedgangen.
– Studien tyder på at jod- og kalsiumberiket havredrikk kan være et mulig alternativ for unge, friske voksne som ellers har et godt kosthold, sier hun.
Den Bergensbaserte forskeren understrekerdog at havredrikk inneholder mindre protein enn kumelk. Og dette, sier hun, kan ha betydning for personer som spiser lite, eldre, syke eller andre som strever med å få i seg nok næring.
I tillegg anerkjenner Rosendahl-Riise at denne studien er liten, og at resultatene må bekreftes i større studier.
– Drømmestudien er å gjøre dette på deltagere som allerede har forhøyet kolesterol. Hvis man ser de samme effektene der, ville det vært veldig spennende, sier hun.
I et intervju om studien med avisen Aftenposten bekrefter klinisk ernæringsfysiolog Vegard Lysne at resultatene fra studien er interessante, og at den er godt
gjennomført til å være en liten pilotstudie.
Videre mener Lysne at måten studien er lagt opp på er en styrke, fordi det gjør det mulig å undersøke selve byttet fra kumelk til havredrikk.
– Melkedrikkere og havredrikkere kan ha ulike kosthold ellers. Skal du se på effekten av selve byttet, må du nesten gjøre det på denne måten, sier han.
Ernæringsfysiologen forklarer dog at studien har noen begrensninger, den er liten, og deltakerne var en snever gruppe unge, friske kvinner.
– Det gjør at man må være forsiktig med å generalisere resultatene til andre grupper, som menn, eldre, personer med overvekt eller personer med sykdommer, sier Lysne.
Han mener likevel det er interessant at forskerne fant en endring i total- og LDL-
kolesterol nettopp i denne gruppen.
– Det er en gruppe der man ikke ville forventet å finne så mye. At man likevel ser en endring, tyder på at dette kan ha en effekt.
