Dette er ikke første gang studier er gjort på dette temaet, flere andre studier har også funnet alders-relaterte forskjeller i barn og voksnes moralske holdninger til dyr, og det har blitt ganske tydelig for forskere at barn er ikke født med det synet at vi som mennesker på noen måte er hevet over dyrene og har en medfødt rett til å bestemme over dem.
Etter hvert som barn vokser absorberer de dog kulturelle synspunkter om at dyr er mindre verdt enn mennesker – men hva om de ikke ble påvirket utenfra til å mene dette? En britisk studie som ble utført på både barn og voksne i Lancashire i England viste tydelig at barns syn på dyr og dyrs verdi endres med alderen. For eksempel, der tenåringer hadde svært likt syn som voksne på hvordan dyr burde behandles, og om de definerte ulike dyr som «mat» eller ikke, så var dette ikke tilfellet med de yngre barna.
Barn i alderen ni til 12 år kategoriserte for eksempel dyr som kyr, høns og gris som ‘kjæledyr’ i mye større grad enn de kategoriserte disse som ‘mat.’ Barna i denne aldergruppen hadde også sterke meninger rundt det moralske dilemmaet med å spise dyr, noe man så forsvant mer og mer etter hvert som barna ble eldre.
Dette skjer med barns syn på dyr når de blir eldre
Og nå har altså en ny tysk studie kommet frem til det samme: Barn har større mental motstand mot å spise dyr – og de tenker ulikt enn voksne rundt dette også. Den tyske studien tok også for seg en større spredning i alder på de som deltok i spørreundersøkelsen – og dette ga forskerne en unik innsikt i når – og hvorfor – barns syn på dyr endres etter hvert som de blir eldre.
De tyske forskerne tok for seg 507 deltakere i alderen mellom åtte og 74, fordelt på denne måten:
- 116 barn i alderen åtte til 11
- 125 ungdommer i alderen 12 til 18
- 128 unge voksne i alderen 19 til 29
- 138 voksne fra 30 til 74
De langt fleste av deltakerne klassifiserte seg selv om ‘omnivorer’ – det vil si at de spiser et kosthold som består både av animalske produkter og plantebaserte matvarer som frukt, grønt osv.
Alle deltakerne måtte svare på hvor greit de synes det var å spise dyr – på en skala fra 1 til 6, og så gi en begrunnelse for svaret. Basert på dette første svaret ble deltakerne så delt inn i grupper ut fra om de synes det er greit å spise dyr, ikke greit å spise dyr, eller den siste gruppen: De som hadde et litt mer ambivalent forhold til det med å spise dyr, men som fortsetter å gjøre dette av ulike grunner.
Barn er minst komfortabel med å spise dyr
I likhet med andre studier som er gjort på dette temaet viste det seg også her at det er barn som har flest reservasjoner mot å se på syr som mat og å spise kjøtt. Hele 36 prosent av de yngste barna mente at det ikke er greit å spise dyr (sammenlignet med 13 prosent i denne aldersgruppen som mente det var greit å spise dyr). Men dette endret seg når man kom opp til aldersgruppen for unge voksne (i alderen 19-29). Her mente nemlig 36 prosent at det var greit å spise dyr, mens bare 19 prosent av deltakerne mente det var moralsk feil å bruke dyr som mat.
Det viste seg å være flest av de som innrømmer å ha et litt mer ambivalent forhold til å spise dyr, og hele 51 prosent av barn, 45 prosent av ungdommer, 40 prosent av unge voksne og 32 prosent av voksne falt inn i denne gruppen.
Barn tenker mer på dyrs rettigheter
Når det gjaldt begrunnelser for å ikke spise dyr, var det også forskjeller i det barn og voksne svarte på dette. For eksempel var det flere barn som poengterte dette med dyrs rettigheter, og at mennesker ikke burde ha lov til å bestemme over dyr og dyrs skjebne. Voksne derimot, brukte mer argumenter som at det er ‘naturlig’ at mennesker spiser dyr, og at dette er ‘slik naturen er laget.’
Ungdommer falt et sted midt i mellom, ifølge forskerne. De tok i større grad enn voksne hensyn til dyrs egenverdi og rett til å leve, men de brukte også det mer voksne argumentet med at naturen er innrettet slik at mennesker skal spise dyr.
Denne tyske studien bekrefter i stor grad det andre studier har funnet ut: Barns tanker og følelser for dyr er svært forskjellige fra voksnes, og fordi barn til syvende og sist blir voksne, hvordan kan man sørge for at deres syn på dyr ikke endres jo eldre de blir?
