Å finne ut av pris og ernæring er ikke så vanskelig – det står jo nemlig på maten vi kjøper i form av prislapper og innholdsfortegnelser. Men hva med bærekraft og etikk da? Hvor enkelt er det egentlig å vite noe om hvordan maten vi kjøper ble produsert? Og hva det har kostet i forhold til klima, arealbruk, biologisk mangfold og sosiale forhold i produksjonen?
Og jo da, vi har allerede merker som Nøkkelhullet, Økologisk, Fairtrade og klimamerking på varer vi finner i butikken. Men ingen av disse gir en totalvurdering av bærekraft, og flere land mangler en felles løsning.
Så per i dag ikke så veldig enkelt å vite noe om bærekraft og i alle fall ikke om etiske standarder rundt hvordan maten vi kjøper ble produsert. Men det er nettopp det norske forskere med prosjektet NewTools nå arbeider med å få til – en merkeordning som tydeligere kan vise hvor bærekraftig en matvare er. Og nå er faktisk de første resultatene kommet, og forskerne kunne gi et tydelig svar:
Det viser seg nemlig at ja, det er mulig å rangere mat ut fra ernæring, miljø og sosial bærekraft på en vitenskapelig og rettferdig måte. Med spørsmålet som gjenstår nå er hvordan denne kunnskapen best kan tas i bruk.
Hva er det som avgjør hva nordmenn handler i butikken?
Det er ofte lett å tenke at man kanskje handler mer bærekraftig enn man faktisk gjør. Men ifølge forskning ser man at i Norge liker vi tanken på å handle bærekraftig, men i butikken styres de fleste av oss av helt andre ting.

– Pris, vaner og tilgjengelighet trumfer bærekraft for de fleste av oss, sier professor Frode Alfnes til Forskning.no. Alfnes, som jobber både på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, peker på to hovedgrupper når det gjelder nordmenn i matbutikken:
-
- Det grå flertallet, som tar raske, praktiske valg styrt av pris og vaner.
- Og Det grønne mindretallet, som prioriterer klima, dyrevelferd eller lokal mat.
Alfnes forklarer at om et nytt slags merkesystem for matvarer i Norge skal fungere og leve opp til sitt formål, så må merkingen være både intuitivt, lett å forstå og inngå i bredere endringer i politikk og praksis.
Hvordan kan vi skåre bærekraft på en rettferdig måte?
I prosjektet NewTools har forskerne arbeidet iherdig for å velge indikatorer som både gir et helhetlig bilde og unngår overlapp. Og nettopp derfor er merkeordninger slik det som utvikles av forskingsprosjektet NewTools viktige. De kan bli byggesteiner for det som kan bli fremtidens merking.
Det norske forsker-teamets arbeid har inkludert gjennomgang og statistiske analyser av store datasett, samt vurderinger av hva som faktisk er relevant for norske forhold.
Rammeverket består av tre hoveddeler.
- Ernæring: Basert på norske kostråd og videreutvikling av merkeordningen Nutri-Score.
- Miljø: Består av åtte indikatorer, blant annet klimagassutslipp, arealbruk, biologisk mangfold og overgjødsling.
- Sosial bærekraft: Dekket av elleve indikatorer som vurderer arbeidsforhold, rettigheter, sikkerhet og levekår i leverandørkjeden.
