Miljødirektoratet trekker igjen fram kjøttkutt som et klimavirkemiddel – foreslår økte priser på rødt kjøtt

Julie Kvamme

Oppdatert 23. februar

I rapporten «Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050» kommer Miljødirektoratet med flere forslag til hvordan klimautslippene fra ulike sektorer kan reduseres – blant annet fra jordbruket, der rødt kjøtt står for mesteparten av utslippene. Kjøttavgift, økte subsidier til produksjon av frukt og grønt og et plantefond er noen av forslagene for å øke plantebasert forbruk.

Miljødirektoratet leverer årlig rapporter med klimatiltak, og fjorårets var rettet mot 2030. Årets rapport ser mot 2050, og dersom alle kuttene blir gjennomført, kan Norge redusere utslippene med 90–95 prosent sammenlignet med nivået i 1990.

Fjorårets rapport hadde også forslag til tilsvarende kutt.

Jordbruket står for rundt 8,5 prosent av norske utslipp, hvor det meste stammer fra husdyrhold og kjøttproduksjon. Under tiltak for jordbruk skriver Miljødirektoratet at forbrukere kan bidra til utslippskutt gjennom endret kosthold og redusert matsvinn. Et av tiltakene er «forbruk i tråd med nasjonale kostråd».

Kartlegger flere potensielle virkemidler – blant annet en kjøttavgift

Virkemidlene er blant annet et opplysningskontor i tråd med kostrådene, en gradvis prisøkning på kjøtt opp til 50 prosent av dagens pris innen 2035, forbud mot salg av rødt og bearbeidet kjøtt med tap og krav om at offentlige anskaffelser skal være i tråd med kostrådene.

Omstillingsvirkemidler til jordbruket er også foreslått. Dette har Danmark allerede innført, med sitt plantefond. Miljødirektoratet foreslår at disse bør økes over tid.

Et system for sunn skatteveksling – altså momsdifferensiering, der sunne matvarer har lavere avgifter enn usunne matvarer – foreslås også. Momsdifferensiering har tidligere blitt spådd av forskere å være en god kur for både klima og folkehelse.

Dagens aktive virkemidler for å spise mer etter kostrådene som er rettet mot mer plantebasert konsum, er for eksempel klimakalkulator for matanskaffelser, utviklet av Cicero og DFØ.

Kommunikasjon av nye kostråd trekkes fram, Matjungelen (et tiltak for SFO og barnehager), samt støtte til forskning på plantebaserte produkter og støtte til forskning på virkemidler for omstilling i jordbruket.

Les også

Norske åkerbønner kan erstatte kjøtt, øke selvforsyningen og redusere klimautslipp, sier matekspert

Utvikling av plantebaserte produkter kan bidra til kostholdsendringer

Miljødirektoratet trekker også fram Green Plant Food av Nofima. Det var et prosjekt hvor det ble utviklet plantebaserte produkter basert på norske åkerbønner, raps, korn og grønnsaker i samarbeid med flere norske næringsaktører. Dersom disse produktene er lette å tilberede, tilgjengelige og velsmakende, kan de bidra til å øke forbruket av plantebaserte proteiner i befolkningen.

Tiltakene for økt forbrukerpris på rødt kjøtt ble anbefalt av Grønn skattekommisjon (2015), bestilt av regjeringen Solberg i 2014. Der skrev de at det prinsipielt bør innføres avgift på alle klimagassutslipp i jordbruket, men siden det er vanskelig å måle faktiske utslipp av metan per dyr, er det også vanskelig å avgiftsbelegge dette, skrev skattekommisjonen. Derfor foreslo de både redusert produksjonsstøtte og særavgift på rødt kjøtt.

Mange positive ringvirkninger ved å spise nærmere norske kostråd

Blomkåltaco dandert på en blå tallerken.

Helseeffekten av å spise i tråd med de gamle kostrådene er i snitt to ekstra friske leveår per person – å spise i tråd med de nye kostrådene fra 2024 forventes derfor å gi enda flere sparte liv. Disse ekstra leveårene gir også en reduksjon i helsekostnader på 250–300 milliarder kroner.

I tillegg til å redusere utslipp, kan et matforbruk nærmere norske kostråd innebære en reduksjon av jordbruksareal på 35 prosent sammenlignet med 2022. Det som nå går til gress og fôrkorn, kan gå til annet arealbruk. Tiltaket reduserer utslipp av ammoniakk, som reduserer forsuring og eutrofiering. Dette er positive tiltak for naturmangfold og vannkvalitet.

Det er også snakk om tap av rundt 13 450 årsverk fra kjøttindustrien. Ifølge rapporten er dette kun justert for med sesongarbeidere i økt frukt- og grøntproduksjon, så det er uklart om dette er justert for potensielt økte arbeidsplasser for raffinering og produksjon av nye, alternative proteiner.

En ny rapport fra Plant-Based Foods Europe peker på nye verdikjeder basert på plantebaserte proteiner, noe som igjen kan føre til innovasjon og nye jobber, og kan gi kutt i offentlige kostnader, forutsatt at man reduserer kjøttproduksjonen. En analyse fra GFI fra 2025 anslår at alternative proteiner kan skape opptil 250 000 nye jobber bare i Tyskland innen 2045.