Mexico foreslår forbud mot blekksprutoppdrett  

Bakgrunnen for lovforslaget er dokumentert høy dødelighet og kannibalisme ved blekksprutsoppdrettsanlegget Sisal i Yucatán. Anlegget i Mexico er det eneste kjente anlegget for oppdrett av blekkspruter på den vestlige halvkule.

Lovforslaget er utarbeidet av Fundación Veg og ble støttet vitenskapelig av Aquatic Life Institute (ALI). Det har så blitt tatt opp i senatet av Mexicos grønne parti, som har syv seter i det meksikanske senatet. Dersom det blir vedtatt, vil blekksprutoppdrett i praksis bli forbudt.

Ifølge ALI blir rundt 388 blekkspruter slaktet og solgt hver fjerde måned ved anlegget. Dette tallet kunne vært høyere, men dødeligheten for blekkspruter ved anlegget er rapportert til rundt 52 prosent. 30 prosent av dødsfallene ved anlegget skal skyldes kannibalisme, som er en naturlig konsekvens av at et vanligvis ensomt dyr som blir oppdrettet i slike industrielle anlegg.

Oppdrett av blekkspruter har vokst frem som følge av økt etterspørsel, særlig i Asia og rundt Middelhavet. Industrien har hevdet at oppdretten ville føre til mindre trykk på ville bestander av blekksprut, men dette har vært omdiskutert. I tillegg er det et dyrevelferdsmessig mareritt, da blekkspruter er særlig uegnet for industrielt havbruk.

Oppdretten har vært bredt kritisert, særlig på bakgrunn av deres intelligens: Blekkspruter kan bruke verktøy og løse kompliserte oppgaver, som å åpne glass for å få tak i mat. I tillegg er de ville dyr, karnivorer og foretrekker å leve for seg selv. Å samle flere av disse vanligvis ensomme rovdyrene tett i tett er årsaken til den høye forekomsten av kannibalisme ved anleggene. De er kløktige og er kjent for å rømme fra fangenskap.

– Blekkspruter er fysiologisk og adferdsmessig for komplekse til å utnyttes i intensivt havbruk, og beviset fra Sisal snakker for seg selv, sier Catalina López i Aquatic Animal Alliance til matindustrimagasinet Food Ingredients First.

I 2021 sto Aquatic Life Institute bak et åpent brev som oppfordret forbrukere til å slutte å spise havdyr, på bakgrunn av at anslagsvis 100 milliarder havdyr blir drept i oppdrettsnæringen og 10 milliarder ville havdyr blir drept for sjømatnæringen. De jobber aktivt for å stanse etableringen av blekksprutoppdrett.

Uetisk å drive oppdrett på bevisste skapninger

Som med all akvakultur fører blekksprutoppdrett med seg negative følger for naturen, gjennom forurensning, trusler for andre ville dyr og høyt forbruk av vann. De aktive karnivorene krever store mengder animalsk fôr, da de spiser tre ganger sin egen kroppsvekt. De mates ofte med villfanget fisk, og de store volumene mat de trenger bidrar til at oppdretten er lite bærekraftig.

I 2024 vedtok også de amerikanske delstatene Washington og California lover som forbyr blekksprutoppdrett. Det er fremlagt et lovforslag om å forby oppdretten i hele USA, men det er ennå ikke vedtatt. I Chile ble et tilsvarende forslag fremmet i fjor.

I Europa og Storbritannia er det økende politisk motstand mot denne oppdretten. Likevel er det mulig at Spania åpner et gigantisk anlegg på Kanariøyene, men det arbeides aktivt for å forby det før det er for sent.

En omfattende paraplystudie fra 2021 gikk gjennom over 300 studier på blekkspruter, og funnene var tydelige: Det er sterkt bevisgrunnlag for at blekkspruter er bevisste skapninger. De ble i studien beskrevet å ha «følelser, som smerte, fryd, sult, tørste, varme, glede, komfort og opphisselse.»

Forskning fra 2023 tyder på at de drømmer slik som pattedyr og fugler: Når blekkspruter er våkne, kan de nemlig endre farge for å kamuflere seg. Det samme skjer når de sover. Forskere som studerte hjerneaktiviteten til sovende blekkspruter oppdaget likheter med menneskelig REM-søvn. En annen studie fra samme år peker på at blekkspruter av arten Octopus insularis ikke bare drømmer, men at de har søvntilstander som ligner på mareritt.