Gå til hovedinnhold

Kong Charles trekker kongelig støtte for dueveddeløp  

Julie Kvamme

Oppdatert 08. juli

London, 8. Juli 2024 – Kongen av de britiske øyer har kunngjort at han trekker sin støtte til dueveddeløp, etter økende press og motstand fra dyreaktivister.

Med dette setter kong Charles endelig strek ved kongelig beskytterskap av sporten, som hans forgjengere var store entusiaster for – både moren dronning Elizabeth II, hans bestefar George VI, hans oldefar George V og tippoldefar Edward VII var ivrige deltakere av.

Håper på fuglereservat på kongens dueloft

Siden 1800-tallet har dueveddeløp vært en populær sport, med konkurranser hvor duer slippes løs fra avsidesliggende steder for å finne veien tilbake hjem.

Sporten har vært kritisert i årevis for å utsette duene for ekstrem stress, fare for rovdyr og utmattelse.

Dueveddeløp er hardt for fuglene, som i sporten blir utnyttet for sine naturlige instinkter og orienteringsevner. De blir sluppet langt fra sine hjem i fremmede land, og søker seg hjem til familien sin, livspartneren og sine små unger.

Dette må de gjøre over store vannområder, så langt at de ikke kan se land på flere kilometer og kan dø som følge av uvær, utmattelse eller disorientering.

Et av veddeløpene fra Frankrike til England går over den engelske kanal, og er kjent som "gravplassen" blant sportens kjennere, fordi så mange fugler dør mens de forsøker å krysse kanalen.

Nå håper dyrevenner at dueloftet kan benyttes som reservoar for rehabilitering av skadde og forlatte duefugler.

Les også

Klimakongen Charles

Kong Charles har lenge vært kjent for sitt engasjement for miljø- og dyrevelferdssaker. Allerede i 1970 snakket han offentlig om klimaendringer – da var han kun 21 år gammel!

Den kongelige støtten til dueveddeløp har vært symbolsk, men betydelig. Kongelige forbindelser ofte gir aktiviteter og tradisjoner en viss legitimitet og popularitet.

Nå som Kong Charles har trukket sin støtte, kan det føre til økt press på arrangører og deltakere i sporten til å revurdere deres praksis.

Duer ikke lenger brukt i OL-lekene etter norsk eksempel

Norge har gått foran med et eksempel for å stanse utnyttelse av duene, og NOAH har vært tidlig ute med å jobbe mot bruken av dyr i sirkus, dyrehager og annen underholdning.

OL på Lillehammer i 1994 var det første hvor man ikke brukte levende duer i åpningsseremonien, på grunn av at arrangøren ikke ville ha "NOAH-protester".

Før ble duer brukt som del av OL-seremonien, og ble ofte skadet eller døde i forbindelse med åpningsseremonien.

Etter OL i 1994 har flere land fulgt Norge, og de olympiske lekene har i senere tid gått helt bort fra bruken av levende duer.

Duer er smarte, sosiale dyr. Duer er at av få dyr som klarer speiltesten, de kan nemlig gjenkjenne sin egen kropp i et speil, som antyder selvbevissthet. Forskning viser at duer har kognitive evner liknende primater.

Lær mer om duer.

Les også