Irlands regjering skal vurdere plantefond inspirert av Danmark  

Det var organisasjon Vegan Society of Ireland som tidligere denne måneden overleverte et sett med krav til Martin Heydon, Irlands mat- og landbruksminister, hvor de ber om at dyrking og hagebruk blir utnevnt som et diversifiseringsalternativ for bønder, sammen med skogbruk, karbonfangst i landbruket (karbonlandbruk) og fornybar energi.

I tillegg ønsker organisasjonen at Irland etablerer et såkalt plantefond – basert på det plantefondet som allerede eksisterer i Danmark. Og dette, sier Vegan Society of Ireland, må på plass umiddelbart, og bør være en del av det nært forestående statsbudsjettet for 2027, som annonseres neste uke.

Hjelp til bønder som vil legge om fra dyrehold til dyrking

En del av fondet burde være forbeholdt å hjelpe bønder som ønsker å legge om fra dyrehold og kjøtt- eller melkeproduksjon til å dyrke frukt eller grønnsaker. Og dette haster, påpeker organisasjonen, ettersom den irske hagebrukssektoren fortsetter å slite.

I dag importerer Irland omkring 83 prosent av all frukt og grønt som selges i butikker landet over, og det er færre enn 70 komersielle grønnsaksdyrkere igjen i hele landet, noe som markerer en voldsom nedgang siden på 1990-tallet, hvor det fantes over 600 grønnsaksbønder i landet.

I Danmark etablerte man verdens første nasjonale plantefond allerede i 2023, og allerede har man satt av en milliard danske kroner (eller tilnærmelsesvis 168 millioner euro i verdi den gang da) for å kunne støtte og styrke denne sektoren.

– Danmark er en stor kjøttprodusent, likevel ble både bønder, politikere og miljøvernsgrupper med på å ta en snakk om dette, og de fortsatt å snakke helt til de hadde en plan, uttaler James O’Donovan, som er styreleder i Vegan Society of Ireland, i en pressemelding.

– Dette prosjektet var i tillegg introdusert i Danmark under en ganske så høyre-lent landbruksminister, så det er ingen grunn til at ikke Irland skulle kunne klare å få til det samme.

Den veldedige veganske organisasjonen har kommet med tre krav til irske politikere i forkant av statsbudsjettet for 2027 skal legges frem i Dublin neste uke:

1. Etableringen av et eget plantefond a la Danmarks, som skal være til hjelp for bønder, dyrkere og næringsmiddelsbedrifter.
2. En forpliktelse til å publisere en nasjonal strategi for plantebasert mat.
3. Dedikert støtte til bønder som legger om til å dyrke frukt og grønt, inkludert investeringstilskudd og rådgivning fra det nasjonale utviklingsorganet for landbruk og mat, Teagasc.

Kravene som nå fremlegges til den irske regjeringen er basert på et brev Vegan Society of Ireland overleverte til Martin Haydon, Irlands mat- og landbruksminister i september i år. I brevet oppfordrer organisasjonen til at dyrking og hagebruk skal utpekes som et diversifiseringsalternativ for bønder, i tillegg til skogbruk, karbonlagring og fornybar energi.

– Den irske befolkningen ønsker å spise mer fukt og grønt, men nesten alt som selges i butikker her i landet er importert. Våre egne bønder burde dyrke dette. Et plantefond likt det som Danmark nå har fått på plass ville gi landet bønder støtten de trenger for å legge om fra kjøtt- og meieriproduksjon til å kunne dyrke frukt og grønnsaker i stedet, presiserer O’Donovan i pressemeldingen.

80 prosent av voksne i Irland vil spise grønnere

Den veldedige organisasjonen bekrefter også at etterspørsel er ikke problemet. En nasjonal spørreundersøkelse de utførte i samarbeid med Opinions Market Research i mai i år viste at mer enn fire av fem voksne (81 prosent) i Irland oppgir at de ønsker å spise mer frukt, grønnsaker og belgfrukter.

I tillegg var det 51 prosent som var sterk enige i at nasjonal politikk burde ha fokus på å diversifisere landbrukssektoren og gi insentiver til dyrking og produksjon av plantesentrisk og plantebasert mat. Denne holdningen av populær blant alle aldersgrupper i landet ifølge spørreundersøkelsen.

Danmark blir ofte sett på som en innovatør og foregangsfigur innen fremtidig matpolitikk. I 2024 fikk landet til en historisk ‘grønn’ avtale, hvor man samlet myndigheter og industri for å gjennomføre verdens første karbonavgift på kjøtt- og meieriproduksjon. Dette dokumentet inneholder også en plan på seks millioner dollar for å kjøre jordbruksland fra bønder og gjøre det om til skog.

Denne avtalen mottok støtte fra alle Danmarks største politiske partier, bønder, fagforbund og klimagrupper, og Vegan Society of Ireland, som kaller seg for en apolitisk organisasjon, ønsker å se dette samme tverrpolitiske samarbeidet hjemme i Irland også.

– Vi vil stille oss bak ethvert parti som støtter en forflytning mot et matsystem som tar hensyn til dyr, er bedre for folks helse og som i tillegg er det beste for planeten. Vi er helt sikre på at Irlands fremtid ligger i å være mindre avhengig av dyreoppdrett og slakt, og mer fokusert på mat vi kan dyrke, avslutter O’Donovan.

Bred offentlig støtte for plantebasert landbruk ville også være med på å senke prisene på disse produktene, og dette er viktig når man vet at pris oppgis som en av hovedgrunnene til at irer føler at det er vanskelig å legge om til et mer plantebasert kosthold. Statistikker fra Vegan Society of Ireland sin spørreundersøkelse viste at høye priser er det som ligger i veien for at en-tredjedel (32 prosent) av befolkningen ikke spiser mer plantebasert.

Undersøkelsen viste også at 62 prosent av voksne i Irland mener at landet regjering bør gjøre sunnere, grønnere kosthold til et nasjonal politisk prioritet, og at more enn halvparten (52 prosent) ønsker at Irland skal bli et foregangsland for plantebasert matproduksjon.