Gå til hovedinnhold

Hvordan gi næring til hagen – helt uten dyregjødsel?  

Elisabeth Garcia Skogsøy

Oppdatert 21. mai

Gjennom mange år har det vært en «sannhet» at vi er avhengige av gjødsel fra dyr for å kunne dyrke grønnsaker og annet. Men er dette egentlig helt sant?

Finnes det andre muligheter? Vi har sett litt på hvilke alternativer som finnes.

Bokashi

Bokashi er etter min mening gullstandarden av plantenæring! Etter Bokashi-metoden får man næringsrik jord, samt næringsvæske som kan brukes til vanning av planter.

I en lufttett bøtte samler man sammen kjøkkenavfall som skrell, matrester, teposer og annet som vanligvis skulle gått i organisk avfall. I dette tilsettes Bokashi-strø, som består av hvetekli tilsatt effektive mikroorganismer som bidrar til nedbrytning av matavfallet, faktisk en form for fermentering.

Når bøtten er full skal den stå med lufttett lokk i minimum to uker for at mikroorganismene skal få gjøre jobben sin. Etter disse to ukene kan matavfallet blandes med jord. Jordbakteriene vil deretter kompostere matavfallet og omdanne dette til helt super, næringsrik jord! Hvor lang tid dette tar avhenger av flere ting, som blant annet temperatur og størrelsen på bitene i matavfallet, men vil vanligvis være gjort i løpet av noen uker. Bokashijord er sort gull for hagen!

kompost med løk
Foto: Del Barrett

Det finnes spesialtilpassede Bokashi-bøtter med tappekran. Om man bruker disse kan man i løpet av toukers-perioden tappe ut væske fra kranen. Denne væsken kan blandes i vann i forholdet 1-100, altså 1 dl i en 10-liters vannkanne. Bokashivæske er tipp topp plantenæring til alle typer planter, både ute og inne. Ikke gi så mye vann til stueplantene at det blir stående i skålen, det vil kunne lukte.

Bokashivæsken kan også brukes til å lade opp biokull. Biokull kan lages selv eller kjøpes, og fylles med næring fra Bokashi-væsken. Når biokullet har fått trukket til seg væsken kan den graves led i bed og kukker, og vil derfra avgi næring over tid som en skikkelig nistepakke til plantene dine.

Neslevann eller ugressvann

Det er masse næring i såkalt ugress! Egentlig liker jeg slett ikke betegnelsen ugress, da mye som bærer denne betegnelsen på folkemunne er både fine, nyttige og sunne vekster i seg selv. Brennenesler er kjempesunne og kan gjerne spises, og er dessuten superviktige ynglesteder for sommerfugler. Likedan elsker jeg løvetann, som er utrolig viktig mat for insektene tidlig på året, kan spises av mennesker, og lyser helt nydelig gult.

Noen ganger må man dog rydde litt, og enten man har luket bort, klippet ned eller tynnet ut så kan disse grønne og blomstrende vekstene benyttes i hagen. Fyll en bøtte så godt du kan med planteavfallet, og stapp det godt ned. Husk hansker!

Har du tenkt over hvor unaturlig det egentlig er med bar jord? I naturen finner vi sjelden helt bar jord.

Hell vann over plantene nesten til kanten, og plasser bøtten et sted du ikke snubler i den til daglig, og den ikke er i veien. Dekk til med en steinhelle, en gammel tallerken eller et lokk av noe slag og la den stå for seg selv i minst to-tre uker. Rør gjerne rundt i den en gang i blant, og fyll på vann hvis nødvendig.

Vær obs på at dette kommer til å lukte ille. Jeg kaller dette kumøkk uten ku, for det er akkurat slik det lukter!

Når du har oppnådd denne lukten er gjødselvannet ferdig. Bruk et eget beger til å måle opp, og hell en del gjødselvann i ni deler friskt vann. Unngå å helle omvendt, da vil det skumme veldig. Så er det bare å vanne i vei, dette er topp næring for både kjøkkenhagen og blomsterbeddene dine.

Jorddekke

Har du tenkt over hvor unaturlig det egentlig er med bar jord? I naturen finner vi sjelden helt bar jord. Er jorden udekket vil det falle ned frø fra nærliggende planter, de vil komme med vinden og det åpne området inviterer til at noe skal vokse der. Ingen pleier heller å gjødsle i naturen, med unntak av et dyr eller to som hopper forbi og slipper fra seg litt her og der. Så hvor får plantene i naturen sin næring fra?
Den får de fra bladene de selv slipper om høsten, fra gresset som visner ned og blir liggende langs jordskorpen. Dette blir omdannet til kompost, til ny jord, og næringen går tilbake til jorden. Dette er kompostering på stedet, helt naturlig.

Ved å dekke jorden med et tykt lag gressklipp, høy eller løv oppnår man mange fordeler:

  • Du minimerer luking, da frøene som kommer dalende ikke får fotfeste i åpen jord, samt frøene som ligger i jorden allerede ikke får lys og heller ikke spirt.
  • Du tilfører jorden næring, da jorddekket er mat til meitemark og andre nedbrytere som omdanner det til ny næringsrik jord.
  • Du sparer vann! Bar jord er mye mer utsatt for uttørking, vannet fordamper og du må stadig på med vannkannen igjen.
  • Plantene dine får jevnere jordtemperatur. Jorddekket isolerer og beskytter røttene fra de største temperatursvingningene, jorden holder seg varmere om natten og kjøligere om dagen.
  • Luftigere jord, friskere planter. Når meitemarken tiltrekkes av jorddekket graver den seg frem til det. Den graver jorden luftigere og bedre for plantene dine, og forbedrer jordstrukturen.
Kompost med blader og eple
Foto: Markus Spiske

Disse metodene er enkle å gjennomføre, lett tilgjengelig for de fleste og fungerer helt utmerket. Det finnes flere ting man kan tilføre hagen sin, som blant annet aske fra peisen og tang fra stranden, og selvsagt god gammeldags hagekompost av planter fra egen hage eller andres. Man kan anlegge Hügelbed der plantemateriale legges lagvis, de groveste nederst og ferdig jord på toppen, så de komposteres langsomt og avgir næring over tid.

Man kan dyrke belgvekster som tilfører nitrogen til jorden, og drive vekstskifte så jorden ikke utarmes. Det finnes et utall muligheter til når man begynner å se seg rundt. Så kanskje var ikke «sannheten» helt sann likevel?

Jord-tips

  • La bladene ligge om høsten!
  • Lag gjødselvann av brenneslene.
  • Bruk bokashi.
  • Dyrk belgvekster.

Relaterte saker