Plukker ut samme ordmønster som vi mennesker gjør
Studiens deltagere var 20 hunder og 20 mennesker. Alle fikk høre de samme meningsløse ordmønstrene, men alle «ordene» bestod av tre stavelser.
Hjerneaktiviteten deres ble målt mens de hørte på en sammenhengende lydstrøm bestående av oppfunnede ord. Lydene kom i en jevn strøm, det var ikke noe tegn på hvor ord begynte eller sluttet.
Forskerne brukte ikke typiske hundekommandoer eller ord som hundene kjente fra før, som skiller denne studien fra flere tidligere studier om hunder og språkforståelse.
Sammenlignet mennesker og hunder
For å finne ut av om hundene og menneskene oppdaget de samme mønstrene, ble disse lydene spilt av i tre lydstrømmer mens de var koblet til en EEG-maskin. Alle resultatene fra hundene ble sammenlignet med hjerneaktiviteten fra mennesker som hadde fått høre samme lydstrøm.
I en lydstrøm var det gjentatte konsonantmønstre som dannet “ordene”. I en annen var det vokaler som dannet de påfunnede ordene, mens i en tredje lydstrøm var alle stavelsene blandet hulter til bulter, uten noe gjentagende mønster.
I mange språk gir konsonantene mer informasjon enn vokalene om hvilket ord som sies.
Målinger fra hjernen til hundene viser at de reagerte på gjentatte konsonanter, som fortalte dem hvilke stavelser som sannsynligvis hørte sammen. Dette er ikke ulikt hvordan spedbarn oppdager ordgrenser før de kjenner betydningen av ordene de hører.
Hjernemålingene tyder altså på at hundene oppdaget hvilke stavelser som hørte sammen. Det betyr imidlertid ikke at de forstår hva «ordene» betydde.
Noen forskjeller mellom artene
Det var likevel noen forskjeller mellom hvordan hunder og mennesker oppfattet lydene som ble spilt av. Mennesker kunne tolke ordmønstre forankret i vokaler. Det kan bety at mennesker har større fleksibilitet i møte med andre ordmønstre, som ikke følger det vanlige konsonantfortrinnet.
En annen forskjell gjaldt hvilke rytmer hjernene fulgte i talestrømmen. Både hunder og mennesker oppfattet rytmen til stavelsene, men menneskehjernen fulgte også rytmen på de enkelte språklydene. Det tyder på at menneskehjernen bearbeidet talestrømmen i mindre enheter enn på stavelsesnivå. Hos hundene ble det ikke funnet tilsvarende tegn til oppdeling under stavelsesnivå i dette forsøket.
