Heidi Røneid: – Det skulle ikke bli slakt hvis jeg var på gården  

Det er langt fra sommeridyllen fra Fredheim Gård når vi møter Heidi Røneid på Vaterland i Oslo en prat om hennes opplevelse på Farmen Kjendis – hvor vi selvfølgelig måtte hilse litt på de lokale fuglene.

– Jeg var jo skeptisk, for Farmen er jo et program som folk som er glade i dyr har vært kritisk til, for eksempel med hvordan de har brukt slakting som underholdning på TV.

Heidi lot seg likevel overbevise, og forteller at det var en stor fristelse å leve så tett på dyr, men ikke minst å få koble helt av 100 år tilbake i tid, med fullstendig fri fra mobilen.

Men det var like før en mobil ble med Heidi inn på Farmen likevel, dersom det sto om å redde liv.

– Jeg hadde veldig lyst til å gjøre det bra, fordi jeg føler at siden jeg er veganer, har jeg et ansvar for å representere veganere på en bra måte. Om jeg ryker ut første uka og ikke klarer noen ting, hadde det vært et nederlag.

Samtidig foretrekker Heidi å få lov å kun være seg selv.

– Jeg er jo på en måte trygg i meg selv og vet jeg har folk som liker meg, men det er noe annet når man skal representere «alle» i en gruppe.

To veganere på Farmen Kjendis

Å forene det være veganer og å være med på Farmen er kanskje ikke selvsagt, siden det er et program som maler et glansbilde av hvordan det faktisk er i landbruket. Heidi er klar og tydelig på at det er viktig å skille idyllen på Farmen med de faktiske forholdene i dagens landbruk.

– Min store hjertesak er jo nettopp dyr i landbruket. Tenk på at bare med kyllinger, så er det over 70 millioner individer som blir drept til mat hvert eneste år. På Farmen har jo dyrene store områder hvor de går fritt, men i landbruket, får ikke fuglene strekt ut vingene engang. En ting jeg kan gjøre på Farmen er jo å trekke fokus på at det ikke er sånn det er i norsk landbruk.

Hun forteller om fine opplevelser på gården, og bismaken ved å være bevisst på realiteten som ligger bak. Selv om Heidi ikke spiste noe animalsk på gården, bidro hun til melking av kyrne.

– Det var jo veldig fint å melke kuene. Jeg hvilte hodet mot den varme magen deres og de ble etterhvert nysgjerrige på oss og smakte for eksempel på håret mitt. Samtidig tenkte jeg på at den eneste grunnen til at jeg kan ha denne fine opplevelsen er fordi en kalv har blitt født, som ikke får lov til å være med moren sin.

Ikke alle er klar over hvordan kyr får melk i jurene, sier Heidi.

– Overraskende mange tror at kyr har melk i jurene kontinuerlig og at vi gjør dem en tjeneste ved å melke dem. Men de er pattedyr som oss, og må få barn for å få melk.

– Det skulle ikke bli slakt hvis jeg var på gården

– I fjor var det jo en gruppe som stemte mot slakt, så jeg håpet jo på det utfallet.

Heidi hadde et klart mål: Ingen dyr skulle tas livet av mens hun var der, og om det ble bestemt, hadde hun en plan: Om de andre deltakerne stemte for å slakte dyrene på gården, hadde hun i så fall ordnet fluktruter og nye hjem for både geiter, sauer, gris og høner hvis det verste kom til å skje.

– Det skulle ikke være slakt mens jeg var på gården. I ytterste konsekvens, måtte jeg ta med meg dyrene og dra derfra. Jeg sjekket til og med jeg kunne smugle inn en sånn bitteliten telefon, så jeg kunne ta kontakt med noen på utsiden hvis jeg måtte redde dyrene. Ikke for å jukse, men for å redde et liv. Men det ble ikke noe av, det var altfor lang leveringstid, sier Heidi.

Forberedt på at maten kunne være en utfordring

– Jeg spiste altså så mye potet, men jeg er enda ikke lei! Det blir jeg aldri lei av, sier Heidi lattermildt.

Heidi var klar over at å følge et helt vegansk kosthold på Farmen kunne bli utfordrende.

– Folk spiste veldig lite kjøtt for 100 år siden, og mye av kostholdet var grønt. Hadde vi drevet gården året rundt ville vi tørket, syltet og spart på en rekke flere matvarer fra året før enn det som var på gården – der var det bare mye potet.

I tillegg til Røneid var også en annen veganer, Henriette Lien, med på programmet. Det var godt å være to, forteller Heidi. Begge ble godt ivaretatt som veganere av produksjonen, selv om det ikke var helt på topp til å begynne med.

– De andre på gården fikk jo for eksempel to liter melk, mens vi to kun fikk 2,5 dl plantemelk hver dag. Så vi måtte jo snakke med dem og si at «dette er ikke greit».

Hun forteller om en hendelse hvor det var dekket til et festmåltid, hvor det bugnet over med mat. Henriette og Heidi fikk derimot en liten salat hver med ruccola, sukkererter og tomat.

– Du blir jo ikke mett av det, da må du spise veldig mye.

Dette ble etter hvert ordnet opp i, så de fikk nok mat. Heidi påpeker at det nok ikke ble gjort med vilje av produksjonen, men at det kom heller av manglende kunnskap om vegansk ernæring.

– Å være to stykker som var veganere var jo helt fantastisk. Det gjorde det definitivt enklere å gi beskjed når noe ikke var helt greit, at man hadde noen andre som kjente på det samme. Vi skulle jo konkurrere på lik linje med de andre deltakerne som fikk mer mat.

Laget eget salt av sjøvann

– Maten gikk fra å være dårlig til helt sykt bra, sier Heidi.

For de andre deltakerne, er det gjerne én som har ansvar for maten på gården, mens Heidi og Henriette måtte ordne med egen mat i tillegg til å gjennomføre andre oppgaver. Men maten var god, mye takket være Røneid selv, som var godt forberedt på oppholdet.

– Jeg var jo forberedt på at maten kom til å bli et problem, så det skulle i alle fall smake godt; så i forkant av Farmen leste jeg meg opp på spiselige vekster, og lærte meg å lage granskudd-eddik for at maten skulle smake mer. Det var kjempegodt!

Og ikke minst hjemmelaget salt, som Heidi tilfeldigvis lærte seg å lage av et annet TV-program hun så før hun var med på Farmen. Det er en enkel, men tidkrevende prosess, hvor man koker ned saltvann i 15 timer.

– Vi kan jo kjøpe salt på markedet, men det er veldig dyrt, så da laget vi salt i stedet, omtrent en gang i døgnet, noe som gjorde at maten var smakte veldig godt. Men det var faktisk et døgn hvor saltet ikke var ferdig, og da smakte ikke maten godt i det hele tatt.

Hun kan fortelle at hun lagde pesto av brennesle og gressløk, kikertburger med quinoa og gode sauser, og at de fikk hummus og dadler. Det manglet altså ikke på god mat, men matlagingen krevde mye tid.

– Jeg måtte ofte forlate gruppa jeg jobbet på et ukesoppdrag sammen med en time før lunsje for å lage mat til Henriette og meg. Det kunne jo se ut som jeg på en måte prøvde å snike med unna. Jeg følte jeg kjente på tidsklemmen for å få alt til å gå opp – og så skulle jeg rekke å kose med Martin i tillegg!

Sterke bånd til dyrene på gården

Heidi brenner for dyrene, og særlig for fugler, så det var naturlig at hun knyttet et sterkt bånd til den tre måneder gamle emuen – og storsjarmøren – Martin.

–Det var så fint å stå opp om morgenen og vekke Martin, slippe han ut og være med han. Jeg lærte meg jo hvordan han kommuniserte. Noen ganger kunne vi høre ham rope på oss når vi måtte gå litt unna husene for et oppdrag med Dorthe. Det var så sårt å høre når kunne jeg ikke gå å hente ham.

Hun sammenligner Martin med de tidligere nevnte 70 millioner kyllingene som mister livet i industrien.

– Vi ville jo aldri behandlet Martin som de kyllingene i industrielt landbruk. Så jeg tenker jo at å være med på Farmen gjør at jeg kan ta tak i og snakke om disse tingene, og å vise det perspektivet med fugler for eksempel. Få folk til å tenke på alle fuglene som ikke har det like bra som Martin.

Under oppholdet gruet Heidi seg fælt til å dra fra gården, særlig å ta farvel med Martin.

– Bare to uker etter Farmen var ferdig innspilt, måtte jeg dra for å se ham igjen med samboeren min. Jeg følte på en måte at Martin var min mann, inne på Farmen, så det var viktig for meg at disse to mennene møttes. Og Martin kjente meg jo igjen, og jeg bare gråt og gråt. Nå har han har jo blitt helt enorm, han er to meter høy!

Har fått inspirasjon til årets Oslo Vegetarfestival

Etter Farmen Kjendis har Heidi fått smaken på et enklere liv på landet, og tanken har streifet henne om å bytte ut bygårder i Oslo med et dyrefristed på landet.

– Det hadde vært fint med et fristed for dyr, og særlig fugler som jeg er så glad i, men utfordringen er jo vinteren. Det er kaldt for dyrene, så det måtte kanskje vært et annet sted, som i Spania. Jeg har jo bidratt som avløser på fristedet Dale Store Gård, og vet at det er hardt arbeid.

Har noen opplevelser på Farmen gitt inspirasjon til Oslo Vegetarfestival?

– Ja, det kan man si, jeg skal jo holde foredrag om å være veganer på Farmen på årets festival. Hver gang jeg er sammen med dyr, så får jeg også en påminnelse om hvor viktig det er å jobbe for at de skal få det bedre.

Og så blir årets festival mer råvarebasert, forteller Heidi, og poengterer samtidig at man ikke må være veganer for å komme på Oslo Vegetarfestival, men at festivalen skal inspirere alle til å spise mer plantemat.

– Det skal handle mye om å lage mat fra bunnen og prøve å bruke bønner, linser, grønnsaker og frukt. Så jeg har jo helt klart hentet inspirasjon til festivalen på Farmen.