Gå til hovedinnhold

Havremelk er et sunt og bærekraftig alternativ til kumelk, bekrefter ernæringseksperter 

Trine Jensen-Burke

Oppdatert 11. september

Nei, du trenger ikke kumelk og meieriprodukter for å få i deg kalsium.

Reklamens og vanens makt er sterk, det vet vi. Så da er det kanskje ikke så rart at mange fortsatt tror at det er nødvendig å drikke melk eller få i seg meieriprodukter for helsens skyld, spesielt med tanke på kalsium og betydningen dette har for beinbygningen vår.

Men, sier norske kostholdseksperter, det er ingen grunn til å engste seg, for du kan faktisk helt fint bytte ut kumelk med plantemelk (og andre meieriprodukter med plantebaserte alternativer) og fortsatt få i deg omtrent de samme næringsstoffene.

I et nytt debattinnlegg på Forskersonen.no slår lege og leder i Mat for Helsen, Tanja Kalchenko, og kollege Nina Johansen, som sitter på en mastergrad i samfunnsernæring, fast at havremelk er et sunt og bærekraftig alternativ til kumelk, og viser til mange grunner til å bytte tradisjonelle meieriprodukter ut med tilsvarende matvarer fremstilt på havre.

Nye kostholdsråd ber oss begrense inntak av meieriprodukter

Nylig kom det nye kostholdsråd, hvor vi faktisk blir anbefalt å redusere inntak av blant annet meieriprodukter, både med tanke på egen helse, og også av miljømessige årsaker.

Ifølge de nye kostholdsrådene bør man ikke spise mer enn 500 gram meieriprodukter total per uke, men per i dag ligger nordmenns inntak på hele 800 gram – noe som er et problem når man vet at helmelk, fløte, helfet ost og smør er noen av de absolutt største kildene til mettet fett i kostholdet, og kan være med på å øke risikoen for hjerteinfarkt samt andre alvorlige sykdommer betraktelig.1.

De nye kostholdsrådene anbefaler også at man begrenser inntaket av mettet fett til 10 prosent av det daglige kaloribehovet (som vil utgjøre omtrent 22 gram mettet fett hvis man får i seg 2000 kalorier om dagen). Problemet, påpeker Kalchenko og Johansen,  er at per i dag viser undersøkelser at nordmenn flest, både voksne og barn, får i seg om lag 50 prosent mer mettet fett enn anbefalt, og fete meieriprodukter er mest sannsynlig en av hovedårsakene til dette.

Da kan det være godt å vite at det finnes mange både gode og næringsrike meierierstatninger man kan bruke, som fungerer like godt i kaffen som det gjør til både grøt, bakverk og alt mulig annet hvor man tradisjonelt sett har benyttet seg av kumelk.

Havremelk stadig mer populært

Havremelk har de siste årene blitt et populært og smakfullt alternativ til kumelk for mange, og det har dukket opp mange ulike merkevarer etter hvert som etterspørselen begynte å øke. For eksempel trekker Kalchenko og Johansen frem at havre også - i langt større grad enn det gjøres foreløpig i Norge - kan brukes til å lage havreyoghurt, havreiskrem og mange andre produkter.

Ifølge ernæringsekspertene er havremelk en «sunn, billig og ressurseffektiv erstatning for kumelk.» Dette gjelder særlig for de produsentene som beriker havremelken med kalsium og jod direkte, på lik måte som meieriindustrien kunstig beriker kraftforet som gis til kyrne.

Med andre ord, det er ikke noe problem å få i seg nok kalsium helt uten meieriprodukter. I tillegg vil man ved å velge bort tradisjonelle meieriprodukter til fordel for produkter fremstilt på havre også da ta tak i flere andre helsemessige og miljømessige utfordringer knyttet til nordmenns per i dag høye inntak av meieriprodukter.

Nei, kalsium kommer ikke direkte fra kua

Jo da, påpeker Kalchenko og Johansen, det er sant at kumelk fra norske kyr inneholder mange næringsstoffer kroppen trenger, men det er også viktig å være klar over at dette ikke utelukkende kommer fra en naturlig prosess.

- Kua klarer verken å produsere kalsium, som er et metall, eller jod, som er et grunnstoff, i kroppen sin, skriver de.

- Meieriindustrien må tilsette både disse og flere andre næringsstoffer i maten til kyrne for å oppnå ønsket næringsinnhold i kumelken.

Med andre ord, mange av de næringsstoffene som assosieres med kumelk og som meieriindustrien skryter mye av - slik som jod og kalsium - er altså ikke er naturlig produsert av kua selv, men i stor grad er et resultat av kunstig beriking gjennom foret som gis til melkekyr.

- Selv om kyrne riktignok får i seg noe kalsium og jod gjennom gresset, kornet og belgvekstene de spiser, ville innholdet av disse i melken vært betydelig lavere uten det.

Høyt innhold av miljøgifter i produkter laget av kumelk

En annen grunn til å bytte ut tradisjonelle meieriprodukter med tilsvarende produkter fremstilt av havre er at man med dette grepet vil kunne redusere mengden av miljøgifter man får i seg betraktelig.

Fete meieriprodukter bidrar nemlig i stor grad til miljøgiftbelastningen fra kostholdet vårt, forklarer Kalchenko og Johansen. Grunnen til dette er fordi de fettløselige miljøgiftene, som PCB og dioksiner, binder seg til fett og derfor akkumuleres i fettvev - både til mennesker og dyr.2

Når kua produserer melk, overføres miljøgiftene til melken og videre til oss når vi drikker den. Og slik konsentreres miljøgiftene oppover i næringskjeden. I tillegg overføres disse miljøgiftene fra mor til barn med morsmelken når man ammer.

Til sammenligning akkumulerer ikke planter miljøgifter på samme måte som dyr, slik at det er mye sunnere for mennesker å få i seg meieriprodukter fremstilt av planter, som for eksempel havre, enn å bruke tradisjonelle meieriprodukter laget på kumelk.

Kalchenko og Johansen konkluderer med at kumelkens næringsinnhold ikke er så naturlig som mange tror, og at "produksjonen er langt fra problemfri."

Les også